England og Frankrike er i krig, og noen indianere blir innblandet i denne konflikten. Noen er snille, mens andre er slemme indianere, så enkelt er det.
Først nå fikk jeg sett The Last of the Mohicans, den har stått i mange år på filmlisten over filmer jeg må se, men jeg har aldri vært så glad i indianere, og de er sikkert heller ikke så glade i meg. De prater alltid så mye piss, de røyker for mye og de er for tøffe. Jeg misunner dem brunfargen og kondisjonen, det skal de ha pluss for.
The Last of the Mohicans er en grei film helt til det gjenstår cirka 15 minutter, da blir det en svært god film. Før det så blir den veldig forutsigbar og generisk med briter som ikke setter pris på hjelp fra heroiske indianere og den lokale motstandsgruppen. Jeg er så lei av å se generaler oppføre seg som mentalt tilbakestående menn som tror de er verdensmestere og som er så jævla kjepphøye. Den dritten der har jeg gått lei av for mange hundre filmer siden.
Men så gjenstår det cirka 15 minutter, da var jeg i filmhimmelen. Vakker og dramatisk musikk med dramatiske scener og skurker som skal settes på plass. Det er slik jeg liker mine filmer, merkelig nok ønsket jeg å se karakteren til Daniel Day-Lewis ta kvelden på grunn av sin jævla stygge hårsveis fra helvete! Ta den du, Nicolas Cage!
The Last of the Mohicans er en ganske så god underholdningsfilm som har noen vakre actionsekvenser, men jeg er ikke fan av kjepphøye soldater lenger, de finner jeg kjedelige. Ta dere en bolle!
