Men Chen Zhen var ikke død.
Jeg forventet ikke mye av Legend of the Fist: The Return of Chen Zhen. Gordon Chan som manusforfatter og Andrew Lau som regissør, og til slutt Donnie Yen som Chen Zhen. For de uvitende er Chen Zhen rollefiguren Bruce Lee spilte i filmen Fist of Fury. Legend of the Fist: The Return of Chen Zhen blir på en måte oppfølgeren.
Donnie Yen er som kinesere flest stor fan av Bruce Lee. Han har spilt Bruce Lee i noen filmer som jeg ikke har sett, men jeg tror ikke jeg har gått glipp av mye hvis dette er det beste Donnie Yen kan levere. Det er greit å spille en rollefigur fra en kjent film, men når Donnie Yen absolutt skal imitere Bruce Lee mot slutten av filmen, burde han gjøre det bedre. Ikke kom å si at han imiterte Chen Zhen, her luktet det personen Bruce Lee hele veien. Jeg liker Donnie Yen, jeg skjønner rett og slett ikke hvorfor han i sin alder skal imitere noen. Han har vært den største actionstjernen de siste fem årene, han har sine kvaliteter og kjennetegn som kampsportutøver. Har Donnie Yen mindreverdighetskomplekser? Det kan du banne på at han ikke har, han er kjent for å være høy på seg selv, derfor blir det galt at han imiterer verdens mest karismatiske kampsportutøver på film, Bruce Lee. Donnie Yen har ingen karisma sammenlignet med Bruce Lee. Donnie Yen er ikke et vinnende vesen, det var Bruce Lee.
Som film var ikke Legend of the Fist: The Return of Chen Zhen en stor filmopplevelse. Kineserne hater japanerne, det vet vi, og det med god grunn. Japanerne er noen merkelige skapninger som tenker høyt om seg selv, mulig Donnie Yen er en japaner? Historien er standard, utførelsen ganske kjedelig. Kampscenene hører hjemme i en Hollywood-produksjon. Donnie Yen tar på seg en maske, hvem er han da? Kato fra The Green Hornet, og hvem spilte den rollefiguren? Bruce Lee selvsagt!
Legend of the Fist: The Return of Chen Zhen er en lett film med høy popcornfaktor, spesielt i starten når Donnie Yen danser rundt kuler og leker Tarzan. Etter den scenen skjønner de fleste at dette blir en leken film som ikke bryr seg mye om realisme i kampscenene. Sjefsskurken er stereotypisk for sjangeren uten personlighet, det samme kan sies om hans undersåtter.
Dette er og forblir en samlebåndsproduksjon fra kineserne.
