Hello, I’m looking for Dr. Montgomery Montgomery. My name is Stephano, I am an Italian man.
Selv om jeg aldri kommer til å være stor fan av Jim Carrey i komiske roller, er han stor i Lemony Snicket’s A Series of Unfortunate Events. Han leverer en av sine beste komiske roller i denne mørke barnefilmen der alt er mørkt og lyset i tunnelen kan så vidt skimtes. Jim Carrey er herlig og byr endelig på variasjon når han spiller den meget onde Olaf. Han spiller forskjellige roller siden Olaf er en skuespiller. Jeg sitter fremdeles og ler når jeg skriver dette. Jeg ser for meg noen scener der Jim Carrey viser stort talent som både skuespiller og komiker. Dette er kanskje hans beste og morsomste rolle i karrieren.
Den visuelle stilen er sjarmerende, og de fleste skuespillerne leverer gode rolletolkninger. To skiller seg ut i negativ forstand, Liam Aiken og idioten Cedric the Entertainer. Når sistnevnte åpner munnen, lukter det tannråte lang vei. Heldigvis har han nesten ikke noe dialog, men scenen som finner sted i båten er forferdelig. Han avslutter setningen med et mumlende, man. Jeg hater denne idioten. Underholder? Kanskje for de humorløse og evneveike.
Lemony Snicket’s A Series of Unfortunate Events er en mørk barnefilm med mye sjarm, selv om historien er ganske trist, egentlig for trist, men dette har barn godt av. Slutten var ikke helt tilfredsstillende, det var noe som manglet. Jeg ber ikke om en lykkelig slutt, men det legges opp til en oppfølger. Da håper jeg det vil komme en oppfølger så historien kan avsluttes på en god og passende måte.
