En leprechon som har vært fanget i en trekasse i 10 år blir sluppet fri ved et uhell, og nå er han ute etter å finne gullet sitt. Den nyinnflyttede familien er ikke lykkelige i mange timene når den lille grønne djevelen med tøffe sko begynner å drepe en etter en.
Jeg har alltid ønsket å se Leprechaun-serien, men ikke alene. Da er det fint å ha en kompis som aldri sier nei til å se denne type drittfilmer sammen med undertegnede.
Leprechaun er ikke en god film, men den har mye sjarm takket være Warwick Davis som spiller den grønne, pengegriske smukkasen. Han spiller denne karakteren på en herlig måte, det er helt umulig å ikke falle for denne lille rakkeren.
Nå er ikke Leprechaun en grafisk film, men det gjør ikke så mye siden den i det minste har glimt i øyet. Men handlingen går i enkelte partier veldig sakte unna, filmen bruker velkjente metoder for å hale ut tiden. Det er alltid irriterende med denne type filmer.
Leprechaun er en fjollete film med glimt i øyet, men det er jo ikke en film for folk flest. Det er en film for nysgjerrige personer som har sett veldig mange filmer, og som er ute etter å se litt, skal vi si, merkelig håndverk. Og skoene til vår lille venn er sko jeg må få tak i!
