Kjeltringer og helter.
Let the Bullets Fly starter friskt med glimt i øyet, men underveis blir filmen langtekkelig med veldig mye dialog som ikke er særlig vittig eller interessant i lengden. Chow Yun Fat og Wen Jiang har god kjemi, og begge to er selvsagt gode skuespillere. Men at ikke Chow Yun Fat fikk leke seg med pistoler er helt utilgivelig!
Det er fremdeles stor forskjell på filmer fra Kina og Hong Kong. Filmer fra fastlandet holder igjen, det gjør ikke filmene fra Hong kong. Fremdeles er dette to forskjellige verdener, men det er noe på gang i Kina nå, bare de kutter ut masse dårlig dialog og får opp tempoet mer.
Let the Bullets Fly er en dialogtung film med glimt i øyet, noen av drapene hører liksom ikke hjemme i denne filmen, det kommer noen mørkere partier som ikke passer inn med tanke på den lette og lystige tonen filmen holder. Vi får se litt skyting helt mot slutten av filmen, men actionscenene imponerer heller ikke når heltene ikke har noe form for motstand, selv om flere stryker med.
Let the Bullets Fly ble jeg skuffet over. Chow Yun Fat i en skurkerolle uten at han nesten ikke avfyrer et skudd er en skandale. Ikke forvent en rendyrket actionfilm, her er det mye prat, du vet at kineserne liker å prate, og med en spilletid på rundt 130 minutter måtte jeg nesten kaste inn håndkleet. Rollefigurene er ikke interessante nok til at vi skal høre dem prate piss og atter piss, her har vi kun onde kjeltringer og snille kjeltringer, det er alt.
