Hey, this is a real nice hobby room. All you need now is a hobby!
Lethal Weapon 2 er i min bok en skuffelse. Den mørke tonen fra den første filmen er så å si borte. Lethal Weapon 2 holder en lettere tone, samtidig prøver den for hardt å være morsom. Mel Gibson er ikke i nærheten av sin briljante rolletolkning av Martin Riggs i det hele tatt. Martin Riggs våkner til live igjen på slutten, og man ser det i Mel Gibsons øyne. Men da er nesten Lethal Weapon 2 slutt, og det er alt for seint å redde filmen.
Selv om jeg digger Joe Pesci takler jeg ikke rollefiguren han spiller, Leo Getz. Hva Richard Donner tenkte på når det gjelder Patsy Kensit kommer jeg sikkert aldri til å forstå. Hun er virkelig elendig, mer er det ikke å si om den saken. Skurken er kjedelig og mangler dybde, og denne filmen kunne ha delvis blitt reddet hvis Martin Riggs hadde død på slutten. Det hadde vært passende, men det er jo ikke noen hemmelighet at han ikke dør, for mannen er jo med i Lethal Weapon 3 og 4.
Lethal Weapon 2 har noen gode actionscener, slik som den første filmen hadde. Lethal Weapon serien har aldri handlet om store actionscener, men av de som er så er de gode. Det er alltid artig å se hvordan Martin Riggs og Roger Murtaugh løser vanskelige situasjoner, og det er det som er sjarmen med actionscenene i denne serien etter min mening.
En skuffende oppfølger som føles mer familievennlig ut, og slik fortsatte Lethal Weapon-serien. Nå kan jeg virke veldig negativ til Lethal Weapon-serien etter den aller første filmen, men selv om oppfølgerne ikke har den mørke tonen til den første filmen er Lethal Weapon-filmserien en av de beste filmseriene som er laget. Heldigvis gikk ikke Lethal Weapon 4 i samme fella som Live Free or Die Hard.
Den første filmen vil for meg alltid være en klassiker. Der leverer Mel Gibson muligens sin beste rolletolkning noensinne.
