Liar Liar (1997)

I wish, for just one day, Dad couldn’t tell a lie.

Jeg har sett mesteparten av filmene Jim Carrey har medvirket i, og det er ikke noe tvil om at i Liar Liar leverer han sin dårligste rolletolkning noensinne. Aldri har Jim Carrey vært mer masete. Etter filmen hatet jeg hele fyren, men etter litt tid tenker jeg også på de gode rolletolkningene han har levert i løpet av sin karriere. Han kan være litt morsom, men dette er en kar som passer best i dramafilmer, for han har ikke mye å spille på når han medvirker i komediefilmer. Han overspiller, hyler, skriker og skjærer grimaser, det er pokker meg ikke morsomt! Greit hvis man er tre år gammel, da er en klovn alltid morsom, men når man har fylt 6 år har Jim Carrey gått ut på dato. Han er en god imitator, men det han er mest kjent for, er det man finner i Liar Liar. Og det er patetisk, dårlig komikk! En komiker behøver ikke å overspille for å være morsom, det kommer naturlig. Stephen Chow, John Candy og Chevy Chase er noen gode eksempler på nettopp det.

Ikke nok med at Jim Carrey overspiller så han får en voksen mann til å gråte, Liar Liar har et elendig manus som er klissete og tomt. Hele filmen er fordummende, den er ikke morsom, bare pinlig dårlig med en hyperaktiv idiot og en bolleklipt sønn. Det er kun en eneste morsom scene, ellers er det ikke noe å le av her.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.

Scroll to Top