Et siste farvel.
Fire personer dør i en bilulykke etter at sjåføren traff en mann som sto midt i veibanen. De fire personene som døde har ikke reist opp til himmelen eller helvete ennå, de befinner seg fremdeles på jorden og de må ha hjelp av personen som forårsaket ulykken for han er den eneste som kan se dem. For at de skal kunne komme videre så må de avslutte hvert sitt kapittel, og den selvopptatte mannen blir en viktig brikke.
Lingering Spirits er en varm dramakomedie som har litt sjarm. Den blir aldri skikkelig sår, det blir fortalt fire forskjellige historier og det er to av dem som er interessante. Den ene historien handler om en kvinne som skulle gifte seg, og den andre historien er om kvinnen som ikke klarer å si farvel til sønnen sin. Dette er de beste historiene i filmen.
Tre av personene som dør er kvinnelige dansere, de er såkalte stangdansere, kan vi vel kalle det på norsk. De er ikke strippere, de danser rundt og henger seg i en stang uten å ta av seg klærne. Men det skjønner ikke helt sønnen til den ene avdøde kvinnen. Han er flau over sin mor, og han er delvis fortapt.
Det har kommet flere av disse filmene der vi følger personer som har noe uoppgjort etter at de døde. Lingering Spirits går i velkjente fotspor, den har sine dårlige øyeblikk, men den har også noen virkelig fjollete øyeblikk som fikk frem smilet mitt. Det er mye takket være den unge mannen som forårsaket ulykken. Han er i starten en selvopptatt og grådig mann, underveis ser vi at han begynner å forandre seg som person, han blir voksen.
Lingering Spirits er en helt grei film, men den er 20 minutter for lang. Jeg merket jeg begynte å miste litt av interessen min når filmen rundet 95 minutter.
