Oppgjørets time.
Da var Lost ferdig etter hele 6 år. Det beste er nok å se serien i sin helhet. Det blir mye informasjon som må analyseres når man ser tilbake på denne serien. Det blir en serie i tre deler, der tre historier blir fortalt, og det tar av i den siste sesongen med litt bibelhistorie fikk jeg inntrykk av. Religion interesserer meg ikke, men litt klarer jeg å tolke selv om jeg ikke tror på eventyr.
Jeg forventet nok en episk slutt, en slutt som ville bli husket i evig tid, den slutten fikk jeg ikke. Jeg likte uansett slutten, det er ikke den beste, men tåredryppende ble den når man har lært å kjenne rollefigurene. Spenning er det hele tiden, mye pga. at det er vanskelig å velge side. Jeg håpte på at røykmonsteret skulle vinne, det fortjente han. Han var jo ikke ond, vi får en fin episode der vi følger de to brødrene når de vokser opp på øya. Jacob er for meg den naive og onde. Derfor likte jeg slutten vi fikk, selv om de ombord flyet skulle vært byttet ut med røykmonsteret, han fortjente å komme vekk ifra øya.
Der sesong 6 bommer er når det blir introdusert nye rollefigurer som ikke gjør mye nytte for seg. Jeg skjønner ikke hva Hiroyuki Sanada tenkte på når han medvirket i denne sesongen. Han får så lite å gjøre at hvem som helst kunne erstattet ham i denne rollen. De andre nykommerne som kommer på øya har en plan, men de gjør ikke mye nytte for seg. De blir kun irritasjonsmomenter, spesielt en liten bolleklipt jævel og en stygg kjerring. De er bare irriterende.
Totalt sett er Lost en god serie som er unik med en spenning som er til å ta og føle på. Så mange gode skuespillere som kler rollene i en serie som i Lost, skal du lete lenge etter. Det er mange episoder, noen dårlige er det, men serien klarer å vri ut flere gode historier når du først tror du skjønner hva som foregår. Jeg var sikker på at i sesong 5 ville alt løse seg med en tidsreise, jeg tok skammelig feil. Lost bygget opp mystikk de første sesongene, samtidig knyttet man bånd til rollefigurene, og det er vel her man finner to grupperinger når det gjelder slutten i Lost. Jo mer jeg tenker over det, jo mer genial er slutten. Sjelevenner for evig og alltid.
Totalkarakter for serien.
George Costanza her. Det hadde du vell egentlig forventet siden jeg hatet denne avslutningen.
SPOILERE NEDENFOR:
* Frode puster, dypt inn, med raseri i kroppen” Yoga, er liksom ikke helt min greie. Nok om det.
Her er min konklusjon av din anmeldelse: FEIL! He, he. Der har du det. Jeg hadde gitt sesong 6 en svak 5. Skal sies det da at siste episode ødela hele Lost. Jeg gikk til min gamle film blogg å så hva jeg hadde skrevet om siste episode, skal nå gi deg en liten dose George Costanza på sitt sinteste. Jeg kan love deg jeg var sint. Avatar og Nokas sinne til sammen blir blåbær. I swear!
“La meg først og fremst si en ting: Jeg var en Lost fan til mitt dypeste hjerte. Så kom Season 6 – Episode 16: The End, slutten på hele morra. Det ENDELIGE svaret. Eller gjorde det egentlig det? Svaret med mye annet med Lost er jo selvfølgelig : NEI! Altså unnskyld meg: Alle “flashene” i denne sesongen har vært rimelig kryptiske og egentlig fått meg til å få 1000 forskjellige teorier. Ingen, abselutt ingen tanke tenkte i meg: Jo, alle i “flashende” er døde. Alt handler om “skjærs ilden”. Altså dette var så skuffende at jeg nesten angrer på alt pent jeg har sagt om Lost.
For dette var noe hærk. Altså slutten på øya var helt ok, ikke noe mer, ikke noe mindre. De eneste som var igjen var jo Desmond, Hurly og Ben. Jack døde. Kate, Sawyer, Milles, Clair og flykapteinen klarer å rømme med fly. Det er en helt grei slutt, du sitter igjen med spørsmål som aldri vil svares på om øy livet videre. Det er kanskje like greit. For der øya gir litt spørsmål gir “flashene” oss amerikansk såpeserie på sitt aller, aller verste. Alle “flashene” gir en verden der folk må finne hverandre, slik at de kan gå videre til en annen del av døden. Hva gir du meg? Fader rullan jeg er sur, møkka sur, denne siste sesongen har vært super, hadde de bare løst slutten på en annen måte hadde jeg vært pokkers så glad. Nå er jeg bare sur. Faktisk rimelig forbannet… Det kommer jeg til å være LENGE. Så oppsummert: Mega serie, med en så utrolig dårlig slutt at du tviler på hele seriens kvaliteter. Da er det ille”
Hehe, forventet MYE mer raseri fra deg Frode. Ble faktisk litt skuffet, utblåsningen her holder ikke helt den samme klasse som i Avatar og Nokas. I Nokas var George Costanza i hundre når han skulle ha håndjern. 🙂 Får si som The Miz, AWESOME!!!
Du liker jo serien, hva vil du gi hele serien totalt? Endte selv på 7. Ville gi den 8-9, men etter å ha regnet ut på kalkulator og funnet gjennomsnittet jeg ga hver sesong (som en ekte filmnerd alltid gjør), som var rundt 7,3, rundet jeg av til 7. Synes det ble litt lite, men sånn er det bare, kalkulatoren lyver ikke. 🙂
Nokas gjorde meg vondt, sant nok. Jeg er sansynligvis ikke Miz, mere “Big Show”, når det gjelder strøelse… Synd du syntes jeg ikke var sint nok, for jeg kan love deg at hadde jeg leste din anmeldelse dagen etter jeg så siste episode. Da hadde jeg nok klikka totalt 😉 Du får skrive noe pent om Yogi Bear, for det er neste film jeg skal skrive om, og får å si det slik: Jeg var mindre begeistret for filmen, og hadde puttet tre lim i rompa, såpe i munnen, hoppe i fallskjerm uten fallskjerm, og putte rustne spikre i øret ,før jeg så den en gang til. Care Bears hadde mer sjarm. *Sparer sinne*
Nok om det, serien totalt? Ok: Sesong (S)1: 7 S2: 7
S3: 8 S4: 8 S5: 6 S6: 5 – så da tar vi 7 + 7 + 8 + 8 + 6 + 5 = 41 som vi da deler på 6 og sim sala bim = 6,8 så da blir da 7 fra meg også. Jeg derimot synes det er en karakter som er noe i min tankegang.
Yogi Bear kommer jeg aldri til å se. Jeg ser mye dritt, men Yogi Bear skjer ikke. Det får holde med Tekken og The King of Fighter som jeg har sett denne uken. Det skal veldig mye til for å slå The King of Fighters (2010), for en bedriten film!
Vi er ganske enige om Lost, bare at jeg synes de to første sesongene var de beste. Men hva slags slutt er det du ville ha?