Japan har tapt krigen, og vi følger beboerne på en liten øy som får besøk av amerikanere. De skal ødelegge noen kanoner, samtidig befinner det seg en krigsforbryter på øya som har tatt med seg sin datter og hun begynner på skolen der hun selvsagt blir gode venner med de andre elevene. Men hva vil skje med hennes far?
MacArthur’s Children er en ganske varm og hyggelig film som også har litt mørkere drama. Men MacArthur’s Children er for det meste hyggelig og uskyldig, selv med en krigsforbryter som tar ansvaret for det han gjorde.
Filmen introduserer mange karakterer, noen er mer interessante enn andre. De som fungerer best er de yngre barna og deres lille verden. Og jeg likte også historien mellom lærerinnen og den tapre soldaten som mangler et bein.
Det eneste jeg savnet var å bry meg om karakterene. Men karakterene blir litt for stereotypiske, det er ingen karakterer her som man vil huske i ettertid. Det er også noen skuespillere som overspiller her, heldigvis er de mest i bakgrunnen, men det blir litt for mye av det gode til tider.
Liker du rolige filmer der man følger et øysamfunn, og spesielt når et land er i forandring, så er MacArthur’s Children verdt å se. Det er interessant å være vitne til et land med sterke tradisjoner som må si takk til det gamle og ta et nytt steg i en helt annen retning.
