Two men enter, one man leave!
De fleste filmelskere som vokste opp på 80-tallet elsket de to første Mad Max-filmene, og hatet den tredje og siste filmen i trilogien. Mad Max møter Peter Pan skulle ha vært tittelen på denne idiotiske filmen som ikke har mye Mad Max ånd i seg. Det vil si de første 45 minuttene har noen interessante karakterer, selv om det ikke er helt passende at muskelbunten som passer på dvergen som prater som Yoda har Downs syndrom. Har vanskelig å beskrive hva jeg følte når masken fjernes og man ser en person med Downs Syndrom. Føltes ikke riktig.
Etter de første 45 minuttene blir Mad Max Beyond Thunderdome forvandlet til en barnefilm med slitsomme barn som lever i den verden vi finner Peter Pan. Greit at Mad Max må finne en mening i livet sitt, men ikke på denne idiotiske måten. Og hva er med med hukommelsen til rollefigurene? Mad Max møter atter igjen flygeren som hjalp ham i Mad Max 2, men ingen av dem kjenner hverandre igjen?
Mad Max Beyond Thunderdome er fremdeles en drittfilm, og jeg kommer aldri til å se den igjen. Kun en biljakt etter et tog får vi mot slutten, ellers er det kun noen få slåsskamper vi får se. Resten av historien blir dominert av drittunger og deres jakt etter en flykaptein. Forferdelige greier!
