En trist zombie.
Bilde: 2.35:1
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 5.1
Undertekst: Norsk
En zombie-epidemi herjer, og den eldste datteren i familien Vogel blir bitt og hun blir sakte men sikkert forvandlet til en blodtørstig zombie. Hun får lov til å tilbringe tid sammen med sin familie på gården før hun blir 100% zombie. Men etter det er det over, for da griper myndighetene inn.
Hva poenget er med å lage en film som Maggie, skjønner bare ikke. Zombier er på vei ut, de har nå hatt sin glansperiode sammen med vampyrer. Alt det man ønsker seg av en zombiefilm når det gjelder action og drama, det finner man i TV-serien. The Walking Dead.
Maggie er mer en ren dramafilm. Det er ikke mye blod og gørr her i det hele tatt, for aldersgrensen er PG-13 i USA. Fokuset ligger på hvordan foreldrene takler at datteren deres blir forvandlet til en zombie, om de skal sende henne bort til et sted der man dreper zombiene, eller om de skal drepe henne selv.
Karakterene er svake, de har null personlighet. Litt bakgrunnshistorie hadde ikke skadet, for jeg klarer ikke å bry meg om karakterer jeg ikke har lært å kjenne. Karakterene i Maggie er bare kjedelige og sjelløse.
Dette er en tom og langtekkelig film der ingen av skuespillerne imponerer. Arnold Schwarzenegger i en dramafilm? Det fungerer bare ikke. Abigail Breslin begynner jeg å blir lei av, jeg har sett henne i en del filmer nå og hun er ikke like imponerende som det hun var når hun var yngre. Det er noe med henne som bare irriterer meg, jeg synes hun har tendens til å overspille og jeg kjøper ikke hennes emosjonelle scener.
For meg var dette her bare bortkastet tid. Jeg skjønner hvorfor Maggie fikk en lunken mottagelse, det her er bare en halvferdig film og ikke noe annet. Maggie var regidebuten til Henry Hobson, og jeg håper Maggie blir hans første og siste film, for det her var elendige greier!
Bilde: 8/10 Lyd: 9/10 Ekstramateriell: 0/10
Bildekvaliteten i Maggie er ikke direkte sprudlende. Bildet er klart, men veldig mykt og livløst, noe som selvsagt er poenget.
Dialogen er klar og tydelig. Det skjer ikke så mye på lydsiden, men i enkelte scener klar lyden å fylle opp rommet med filmmusikken og når det skjer dramatiske ting. Det er litt kraft i lydsporet hører man da.