Customize Consent Preferences

We use cookies to help you navigate efficiently and perform certain functions. You will find detailed information about all cookies under each consent category below.

The cookies that are categorized as "Necessary" are stored on your browser as they are essential for enabling the basic functionalities of the site. ... 

Always Active

Necessary cookies are required to enable the basic features of this site, such as providing secure log-in or adjusting your consent preferences. These cookies do not store any personally identifiable data.

No cookies to display.

Functional cookies help perform certain functionalities like sharing the content of the website on social media platforms, collecting feedback, and other third-party features.

No cookies to display.

Analytical cookies are used to understand how visitors interact with the website. These cookies help provide information on metrics such as the number of visitors, bounce rate, traffic source, etc.

No cookies to display.

Performance cookies are used to understand and analyze the key performance indexes of the website which helps in delivering a better user experience for the visitors.

No cookies to display.

Advertisement cookies are used to provide visitors with customized advertisements based on the pages you visited previously and to analyze the effectiveness of the ad campaigns.

No cookies to display.

Mamma Mia! (2008)

Typical isn’t it? You wait 20 years for a dad and then three come along at once.

Mamma Mia! har vært en av årests største kinosuksesser. Her er det lite dialog og mye ABBA-musikk. Det er ikke min type musikk, men jeg skal innrømme at ABBA var dyktige. Det har vel ikke kommet noen til nå som kan matche dem i deres sjanger.

Som film er Mamma Mia! et makkverk. Historien er elendig og filmen burde aldri ha sett dagens lys. Jeg vil sammenligne Mamma Mia! med en annen nyere musikal, Across the Universe. Den filmen brukte kun The Beatles låter, men filmen bød på så mye mer. Alt var så profesjonelt gjennomført til minste detalj. Historien var god, det samme var skuespillerne. Å høre Pierce Brosnan synge i Mamma Mia! var ikke akkurat vakkert for å si det pent. Meryl Streep synger mest, og med god grunn. Hun er den flinkeste av dem alle, resten er svake.

Mamma Mia! er en dårlig film som kunne ha vært betraktelig bedre med en dyktig regissør og et filmstudio som var villig til å spytte inn mer penger i prosjektet. Det vi sitter igjen med er eldre damer som har fått i seg for mye sukker, for fy pokker det var slitsomt for ørene å høre skrikingen og hylingen til de middelaldrende kvinnene. Takk og pris for scenene med de kjedelige middelaldrende mennene som i det minste kunne oppføre seg. Meryl Streep fremstår jo som et skikkelig ludder i Mamma Mia! Jeg bryr meg ikke om slike rollefigurer i det hele tatt. Skal jeg virkelig føle sorger og gleder med dette kvinnemennesket? Gamla burde gå å skamme seg! Mamma Mia! spytter på ordet kjærlighet.

Mamma Mia! føltes og er en amatørproduksjon som ikke burde ha sett dagens lys. Rollefigurene lever ikke på denne planeten, de er uspiselige og dumme. Hvordan er det mulig å godkjenne dette manuset som det stinker dritt av lang vei? Det eneste bra med filmen er låtene til ABBA. De beste låtene ble brukt i starten, så vi satt igjen med noen av de dårligste låtene på slutten. Ikke helt heldig.

Mamma Mia! var ikke en film som gjorde meg glad. Det er trist å se gamle usexy damer oppføre seg som ungdommer. Mamma Mia! blir heller til en ufrivillig grøsser, for hvem vil vel være på en øy med disse monstrene? Ikke jeg!

2

2 thoughts on “Mamma Mia! (2008)”

  1. Du er antagelig ca. 20, og kan IKKE se at noen over 30 kan være sexy.
    Your in for a surprise – du kommer dit selv, og DA vet du at livet fortsetter etter 30!
    Bare kom etter, lillemor…

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.