Ensomhet.
Temaet i den meget trege filmen Mammoth, er ensomhet og lengsel etter kjære som står en nær. Det er prøvelse av en film. Den strekker strikken i mange scener, og strikken sliter, dessverre. Jeg måtte ta pause en del ganger underveis, for Mammoth klarte ikke å engasjere. Den er heller ikke særlig interessant der den blander elementer fra Lost in Translation, og ikke minst filmene til regissør Alejandro González Iñárritu. Tre historier der alle har noe til felles, høres ikke det kjent ut?
Skuespillerne gjør en god jobb, der kan man ikke klage. Men jeg er lei av filmer som blir for selvhøytidelige, og som tar opp hverdagslige ting på en treg og uinteressant måte. Opplever ikke de fleste nedturer i hverdagen? Det er rett og slett ikke interessant å se på filmer som Mammoth når man kan ta en titt på sitt eget liv og de rundt deg i virkeligheten. Vi trenger egentlig ikke filmer som Mammoth, i hvert fall ikke jeg. Med en spillefilm vil jeg bli engasjert og rørt, Mammoth er bare en studie i ensomhet og lengsel, men som ikke klarer å røre meg i noen form.
Mammoth er ikke en dårlig film, den spiller bare på feil strenger og blir for selvhøytidelig.
