En ung jente blir kidnappet, og ting går galt når faren som er en pastor skal betale løsepenger. Kidnapperen og jentungen forsvinner sporløst, og etter rundt ett år gir politiet opp saken. Åtte år etter kidnappingen tar kidnapperen kontakt med faren igjen, og spillet er i gang.
Når jeg endelig har sett noen gode sørkoreanske filmer, så dukker det opp stinkbomber som Man of Vendetta. Det er typisk, nå som jeg først var godt i gang med å ikke mislike sørkoreanske filmer, for de kan i en periode lage mye dritt.
Problemet med Man of Vendetta er at karakterene er grå, tomme og kjedelige. Jeg brydde meg heller ikke om jentungen som har blitt kidnappet. Hun har null personlighet, og selv om hun er et uskyldige barn så følte jeg ingenting. Da er det noe galt med manuset og filmen.
Skurken tar bare kaka, spesielt motivet. Jeg vil ikke røpe noe, men han er glad i god kvalitetslyd. Hvem i alle dager fant ut at dette var et godt motiv? Seriøst, du tror det ikke før du ser filmen.
Nei, Man of Vendetta bommer på det meste. Den er langtekkelig, man bryr seg ikke om de tomme karakterene og skurken er latterlig og lite skremmende. Man of Vendetta er rett og slett det jeg kaller en flat film uten følelser, nerve og innhold.
