Män som hatar kvinnor (2009)

menn som hater kvinner

Onde menn.

Sverige er helt klart det beste landet i Skandinavia som lager mørke thrillerfilmer. Danskene lager gode svart komedier. Norge, hva lager vi? Trauste filmer som ingen gidder å se? Det var litt overdrevet, men ikke langt unna sannheten. Vi skryter oss opp i skyene når det kommer filmer som Død snø, men utenfor Norge er ikke dette en så populær film som vi selv tror. Død snø har blitt vist rundt på en del festivaler og utvalgte kinoer, men de utenlandske kritikerne har ikke akkurat lovprist Død snø. Nordmenn er noen merkelige typer som har vond mat og dårlig filmsmak, det er ingen hemmelighet.

Jeg har ikke noe kjennskap til bøkene, men de er garantert gode når filmatiseringen er så god som den er. Her har vi en film som går raskt unna, selv med en spilletid på rundt 140 minutter. Gode rolletolkninger, spesielt Noomi Rapace som spiller Lisbeth Salander er det klasse over. Dette er en komplisert kvinne som bærer på mye vondt, men som fremdeles klarer å hjelpe andre i en vanskelig situasjon. Vi får aldri en skikkelig bakgrunnshistorie, men det behøves egentlig ikke når det er en far i bildet, og vi ser en enkel scene med Lisbeth Salander som forteller alt. Lisbeth Salander er en herlig rollefigur. Hun er mystisk og tøff, men samtidig meget sårbar. Hun er ikke helt ødelagt. Hun klamrer seg fast til restene av det hun har igjen av seg selv, og kampen for tilværelsen er hard.

Det er mye hat i Män som hatar kvinnor. Jeg ble lettere sjokkert over hvor brutal filmen var, spesielt i starten med en brutal voldtekt og en mann som får kjørt en dildo opp i rumpehullet. Det er mange som hater kvinner i Män som hatar kvinnor, så tittelen er meget korrekt.

Män som hatar kvinnor er en velprodusert film som har mange sterke sider og noen svake sider. Vi blir aldri kjent med familiemedlemmene i Vanger-familien. De er en stor familie, men det er en sky familie med mange skrullinger. Persongalleriet er fargerikt, bare synd at man ikke fikk komme nærmere innpå dem under etterforskningen. Det oser mystikk hele tiden, jeg visste ikke helt hvem som stod bak drapene, men i ettertid er det tatt ut fra læreboken.

Män som hatar kvinnor er en film jeg skjønner godt har gjort det så bra på kino. Den første halvdelen er genial når jakten på en forsvunnet person settes i gang. Atmosfæren er ekkel og trykkende, se bare på bildene Mikael Blomkvist finner når han jakter på Harriet Vanger. De bildene er skremmende når man ser fjeset til kvinnen som ser både skremt og samtidig ond ut. Denne scenen var klart det beste med filmen. Det er sånn man lager etterforskningsfilmer der små ledetråder blir nervepirrende.

Det er vel ikke så mye annet å si enn at dette er en av de beste filmene jeg har sett hittil i år. I fjor var det Låt den rätte komma in, i år er det Män som hatar kvinnor. Svenskene kan sine saker.

9

2 thoughts on “Män som hatar kvinnor (2009)”

  1. Jeg har jo lest alle bøkene, så jeg må innrømme at jeg var grusomt tvilende. Menn som hater kvinner er bra. 9 av 10 bra? Jo da, hadde det ikke vært for at bøkene er så utrolig bra. Jeg hadde ikke samme problemet på for eks Ringenes Herre serien, der så jeg bøkene. Det klarer jeg på en måte ikke i Menn som hater kvinner, det skal sies det da at den er fantastisk mye bedre en Jenta som lekte med ilden. Som er både bok nummer 2 og film nummer 2. Menn som hater kvinner er nok en 7,5 av 10 (Er vell EGENTLIG ikke lov til å gi halve poeng, men det hopper jeg i), og gleder meg til å se hva du synes om Jenta som lekte med ilden, som jeg ble så utrolig skuffet over. Kanskje du liker den som ikke har lest bøkene…

    1. Ingenting er så skummelt når man har lest bøkene først, blir alltid en nedtur. Leser derfor mest biografier 🙂 Tenk hvis man klarer å lage en film om Motley Crue basert på The Dirt. De fotsporene klarer ikke en filmatisering å følge, det er jeg sikker på.

      De som har lest bøkene til Stieg Larsson, har nok et samme forhold som jeg har til Transformers-filmene. Å skape sin egen verden kan ingen fiilmer overgå, The Lord of The Rings er vel som du sier noe av det nærmeste man kommer. Jeg husker godt skuffelsen når jeg så filmatiseringen av It (Stephen King).

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.

Scroll to Top