Snille Jackie Chan.
Faen i helvete, faen. Master with Cracked Fingers er kun en film man ser hvis man er en stor Jackie Chan-fan og liker dritt. Denne drittfilmen ble børstet støv av når Jackie Chan ble populær. Bilder fra Drunken Master ble brukt, og en annen skuespiller spilte Jackie Chan i flere av scenene, se den siste kampen der han hele tiden skjuler sitt ansikt. Filmen er ræva for å si det mildt. Elendig historiefortelling, elendig kampkoreografi der skurkene faller bare man puster på dem og humoren, humoren er nok grunnen til at japanerne ikke liker kinesere.
Det er vanskelig å følge med på historien, det er egentlig ikke en historie her, bare den vanlige der helten banker onde skurker med dårlige tenner. Klippingen er elendig, kan være sjarmerende i noen enkelte tilfeller, men ikke i disse filmene.
Du skal være en ganske stor sadomasochistisk hvis du blar i katalogen til Jackie Chan i perioden fra 1971 og frem til Snake in the Eagle’s Shadow. Du vet ikke hva tortur er før du har sett mange av disse filmene, spesielt The Killer Meteors, Master with Cracked Figners og Fearless Hyena 2.
