You’re not a bad guy, you know. You’re just not a very good one.
Matchstick Men er ikke en film man forbinder med Ridley Scott. Her har han laget en sjarmfull og velspilt film der faktisk Nicolas Cage viser hva som bor i ham. Nicolas Cage er privat en idiot, han har også latterliggjort sitt eget navn med å medvirke i så mange filmer han klarer i året, og de fleste filmene er ræva og han gir ikke noe av seg selv. Han er kun interessert i lønningen så han kan fortsette å sløse bort pengene sine på luksus og tull. Mannen er dum, heldigvis glimter han til og viser hva som bor i ham noen ganger. Den riktige formelen for Nicolas Cage er å jobbe under en dyktig regissør som setter krav til ham, for det er smått utrolig å se forvandlingen til Nicolas Cage når det først settes krav til ham. I Matchstick Men er han ypperlig som en svindler med nerveproblemer.
Matchstick Men er en treg film som fokusere på forvandlingen til Roy Waller når han får vite at han har en datter på 14 år som blir spilt av Alison Lohman. At Alison Lohman skal kun være 14 år i Matchstick Men er ikke noe man kjøper med det første, hun ser ut som om hun er 17 år, noen ganger røper stemmen hennes at hun er eldre. Hun var 24 år gammel når hun spilte denne rollen, det er nesten ikke til å tro. Hun er så liten og uskyldig, så selv om jeg ikke kjøpte at hun var 14 år gammel, så ser det ikke ut som om hun er over 18 år. Hun er jo til å spise opp, så liten og uskyldig.
Jeg har sett Matchstick Men noen ganger, og det er en sjarmbombe av en film. Her finnes ingen helter, bare svindlere. Filmen starter tidlig med et handikap når vi skal føle gleder og sorger med en mann som lever av å svindle folk. For at man i det hele tatt skal føle med Roy Waller, bruker man et billig triks i boken, en psykisk sykdom som både er trist og morsom. Det som jeg falt for er hans ensomhet i verden, han kan ikke annet enn å svindle mennesker. Han eier litt samvittighet, men han gjør gale valg selv om han vet at det han gjør er galt. Det er først når en datter kommer inn i bildet at han prøver å forvandle seg. Det er dette som er interessant i filmen, svindlingen spiller annenfiolin.
Ridley Scott kan annet enn å regissere storslåtte actionfilmer, han kan faktisk slappe litt av og ha det moro. Matchstick Men er absolutt en film verdt å få med seg.
Nå er det jo ingen hemlighet at vi ofte er uenige, men her kunne jeg ikke ha vært mer enig 🙂 Som du er inne på så er dette en sjarmbombe av en film, og som deg har jeg sett den flere ganger – og flere blir det garantert.
I tillegg fungerer også filmen som et monument over hva Cage kan når han ikke gir faen…
Ja, han Cage, han Cage. Kanskje på tide å lage en biografi-film om denne skrullingen, kunne vært interessant. 🙂