I’m getting too old for this shit.
Vi følger en pokerspiller som heter Maverick. Det skal arrangeres en stor pokerturnering, og han trenger en større sum med penger for å få lov til å delta. Han reiser rundt og skraper sammen pengene han trenger for å bli med i pokerturneringen. Men så dukker det opp en dame som også vil delta i pokerturneringen, og hun gjør alt for å delta, det vil også si å stjele pengene til Maverick. Nå må han spore henne opp før turneringen starter.
Underholdningsmesteren Richard Donner regisserte Maverick. I hovedrollene finner vi Mel Gibson, Jodie Foster og James Garner.
Maverick er en fornøyelig film man kan sette på en gang i året. Mel Gibson og James Garner er i storform, Jodie Foster spiller en kvalmende rollefigur man vil se få trekt ut tennene sine. Ingen liker kjeltringer, spesielt ikke en ekkel kjerring som Annabelle Bransford. Historien og kjærlighetsforholdet mellom Mel Gibson og Jodie Foster fungerer ikke. Jodie Foster spiller ikke dårlig, det gjør hun aldri. Det er bare at rollefiguren hun spiller er til å spy av. Hun er jo en kvinnelig boms!
Richard Donner og Mel Gibson pleier nesten alltid å underholde. Artig var det å se Danny Glover i en liten gjesteopptreden som en bankrøver. Trioen er samlet i noen få sekunder, det får alltid frem smilet til undertegnede. Ellers byr Maverick mest på humor som fungerer med sin lette og lystige holdning.
Maverick er en av de mest underholdende pokerfilmene jeg har sett. Det er fascinerende å se hvordan en pokerspiller levde på den tiden. Det var en farlig tid der nok mange døde etter å ha vunnet en stor sum med penger. Å spille poker på nett er nok det tryggeste, da kan man sitte trygt i sitt eget hjem uten å ha dårlige tapere rundt seg som kan være farlig for din helse.
Maverick er en fin underholdningsfilm for hele familien, og filmen byr også på en liten vending helt mot slutten. Jeg blir aldri lei av denne filmen.
Jeg skulle VIRKELIG ønske Richard Donne kunne laget en ren moderne pokerfilm, ikke noe drama, action eller romatisk sidehistorie, en ren pokerfilm om en spiller eller en turnering, aka Conneticut kid. Denne regisøren kunne fårr fres på gamblinggenren igjen, som ligger død om dagen. Jeg spiller semi proff poker, og savner gode filmer med seriøse regisører som tør lage ren gamblingfilm uten alle støttehjulene med sideromantikk og action.