Aldri fred å få.
Bilde: 2.40:1
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 7.1
Undertekst: Norsk
Thomas og vennene hans ble reddet i den forrige filmen. Men det tar ikke lang tid før de er på rømmen igjen, og nå venter virkeligheten.
Jeg synes den første filmen var en kurant underholdningsfilm som hadde litt mystikk og atmosfære. I oppfølgeren blir universet større når Thomas og gjengen må forsøke å finne en gruppe som kan hjelpe dem. De legger ut på en lang og farefull ferd der de vil møte nye venner og fiender.
Det jeg ble mest overrasket var egentlig voldsbruken og at noen av de muterte menneskene ser veldig skremmende ut. Jeg kan ikke si at Maze Runner: The Scorch Trials er en film for de yngste barna, for dette er en ganske mørk film.
Nå kan man vel kalle de muterte menneskene for zombier. De er veldig like de virusinfiserte menneskene vi møtte i filmene 28 Days Later og 28 Weeks Later. De er ville, raske og fulle av hat.
Filmen holder et høyt tempo, det skjer noe hele tiden og jeg følte i det minste variasjon her. Vi får ikke se noe nyskapende, men til å være en tenåringsfilm må jeg si at Maze Runner: The Scorch Trials gjør mye riktig selv om det den gjør ikke er særlig originalt. Men det viktigste er at jeg aldri kjedet meg.
Skurkene har dessverre ikke så mye personlighet, de utfører oppgaven de skal gjøre i løpet av noen få minutter. De gjør det man forventer at skurker skal gjøre, og slutten motiverer protagonisten og vennene hans til å fortsette å kjempe for det de mener er riktig og vi seere må vente til neste film for å se hva som skjer videre.
Maze Runner: The Scorch Trials er en annerledes film sammenlignet med den første filmen der karakterene var mer isolerte og filmen forsøkte å skape og klarte å skape en trykkende stemning med mye atmosfære.
Men når filmen var ferdig så skjønner jeg ikke helt hva Thomas og hans venner tenker på, og jeg skjønner ikke hva skurkene tenker på. Hvorfor ikke samarbeide? Nå skal jeg ærlig innrømme at jeg ikke husker så mye fra den første filmen og hva det hele handlet om lenger, så det var litt dårlig at Maze Runner: The Scorch Trials ikke brukte noen få minutter på å fortelle oss hvorfor ting er som de er og hvorfor det er så vanskelig for de to gruppene å samarbeide. En skulle jo tro at WCKD representerer legemiddelindustrien!
Bilde: 9/10 Lyd: 10/10 Ekstramateriell: 7/10
Bildet er veldig klart, men samtidig litt mørkt der man forventer man skal kunne se skuespillerne klarere. Fargene er varme, og sortnivået er deilig sort.
Maze Runner: The Scorch Trials har et behagelig lydspor. Dialogen er klar og tydelig, og lydsporet fyller opp rommet med god og detaljert lyd under actionscenene. Her får alle høyttalerne noe å jobbe med, og det er bare å sitte i midten og kose seg med dette lydsporet.
Ekstramateriell:
Janson’s Report (Classified) (5 minutter)
Deleted and Extended Scenes (18 minutter)
Secrets of The Scorch (52 minutter)
Gag Reel (15 minutter)
Visual Effects Reel (31 minutter)
Audio Commentary
Galleries