En ung kvinne får seg en ny jobb der hun skal forsøke å muntre opp en ung mann som er lammet, og han har også store problemer med helsen.
Me Before You kunne ha vært en veldig fin film hvis den hadde brukt mer tid på den unge mannen og hans tanker rundt temaet aktiv dødshjelp. Dette er en ung mann som ikke orker å være fanget i sin egen kropp lenger, men så treffer han sin nye hjelper som forsøker å muntre ham opp. Og det ser ut som om det hjelper, eller gjør det virkelig det?
For å være ærlig skjønner jeg ikke helt hvorfor Me Before You har gjort det så bra på kino, og jeg er like overrasket over hvor gode kritikker filmen har fått. Som de fleste Hollywood-filmer som ønsker å ta opp et interessant og viktig tema, blir Me Before You veldig feig når det først gjelder, noe som for min del ødelegger mye av filmopplevelsen.
Samtidig følte jeg ikke så mye kjemi mellom de to ledende skuespillerne. Jeg likte ikke måten Emilia Clarke spilte på, hun skal være veldig glad og energisk, jeg hatet henne etter kun 20 minutter. Hun føltes ut som en filmkarakter, noe den unge mannen også gjorde med tanke på at han selvfølgelig har rike foreldre og prinsen må selvsagt ha et slott. Seriøst, kan man ikke lage en vanlig film med vanlige mennesker uten å måtte ta så hardt i som de fleste Hollywood filmer gjør i denne sjangeren.
Dette er en film for yngre tenåringsjenter som ikke krever så mye av filmene de ser, det eneste de ønsker er å gråte litt. Det klarte ikke Me Before You å få undertegnede til å gjøre, da måtte filmen ha et mye bedre manus med sterkere og mer naturlige karakterer man følte at man som seer fikk kontakt med. Romantiske fantasifilmer som forsøker å være ekte har gått ut på dato for min del, da må i det minste filmen være sjarmerende med spesielle karakter som får frem smilet mitt. Disse karakterene finner man ikke her.
