What’s the matter, you too good for this ten dollars? Huh? You too good for it? It’s a good ten dollars. Know somethin’ Mikey? You make me laugh. You know that?
Mean Streets er ikke en perfekt film, men det er en fantastisk velspilt film der Harvey Keitel og Robert De Niro storspiller. Det er så mye energi i scenene i Mean Streets, du venter bare på når den store smellen kommer. Johnny Boy er en skikkelig boms av en taper, og det er utrolig at en oppegående person som Charlie fremdeles hjelper og beskytter denne taperen. Historien er enkel og isolert, vi følger kun en liten gruppe kriminelle som har sine lover og regler. Det er ingen oppegående som kan like og holde med Johnny Boy, så man håper at han vil få sitt når han spytter folk i trynet som stoler på ham.
Spilletiden er litt for lang. Det er noen unødvendige scener her som gjør at filmen mister litt rytme og fremdrift. Selv om skaden ikke er stor, er det litt irriterende. Slåsskampen oser energi og galskap, det er så herlig å se den lange tagningen under slåsskampen. Herlig kaos, men Martin Scorsese har full kontroll.
Martin Scorsese viser tidlig i karrieren at han vet å bruke passende musikk til scenene vi ser på skjermen. Her har Quentin Tarantino lånt mye, han er ikke den eneste regissøren som har gjort det. Martin Scorsese er bare en fantastisk god regissør som elsker film, og som har et instinkt få har med å lage kule scener og få det beste ut av skuespillerne han jobber med.
Mean Streets er en god film, men Martin Scorsese holdt ikke stramme nok tøyler og filmen mister fokus flere ganger, det i veldig korte øyeblikk. Filmen veier opp denne feilen med spenning og fantastiske rolletolkninger av Harvey Keitel og Robert De Niro. Det er bare å ta av seg hatten for hva trekløveret Scorsese, Keitel og Niro får til i Mean Streets.
