I have this condition.
Jeg har kun sett Memento en gang tidligere, og for min del er det klart at dette er en film jeg kun fikk utbytte av den første gangen jeg så den. Gjensynsverdien er ikke særlig høy. Det er en solid film, men når man først vet hvordan denne litt trege filmen vil ende, føler jeg ikke så mye spenning eller glede. Jeg elsker å se gode filmer om igjen, men det må være noe med dem som gjør at jeg stadig vender tilbake til dem. Jeg får aldri lyst til å se Memento igjen, det føles ut som om filmen kun er laget for å se den en gang.
Christopher Nolan gjorde det geniale med å vise slutten først, og starten sist. Altså en film som går baklengs. Samtidig er det en mystikk her, hele tiden skjønner man at Leonard ikke er helt den han utgir seg for å være, det er veldig tydelig når jeg så Memento for andre gang. Filmen er absolutt spennende til siste sekund, men jeg savner litt mer dramatikk og energi i scenene. Det hele blir smådaft, og det har alltid vært mitt ankerpunkt.
Jeg er ganske sikker på at dette var siste gang jeg så Memento. De beste filmene kan jeg se om og om igjen, de har noe Memento ikke har, gjensynsverdi. Sikkert mange som mener det samme om The Usual Suspects også, at man kun ser filmen en gang, den har ikke mer å by på etter det. The Usual Suspects har jeg sett en del ganger, og jeg har ikke blitt lei av den filmen ennå, så det hele dreier seg om smakssak.
