Nobody wants to be the weird kid, you just end up being the weird kid. You don’t know how you ended up getting there.
Jeg har alltid likt metal-musikk fra jeg var rundt 11 år gammel. Jeg er ikke mye fan av dagens metal-musikk som har videreutviklet seg til å bli black metal, death metal osv. Det instrumentale er bra, men vokalistene burde få en kule eller ti i skallen, det høres helt for jævlig ut!
Metal: A Headbanger’s Journey er en bra dokumentarfilm for foreldre som er skeptiske til hva ungene hører på. Her blir mange fordommer tatt opp, og de fleste svar er akseptable og gir metal-musikken et nytt ansikt for de som tror at dette er djevelens verk.
Men Metal: A Headbanger’s Journey viser ikke bare de gode sidene, mot slutten av filmen reiser skaperne bak denne dokumentaren til Norge og intervjuer noen evneveike folk fra black metal-miljøet. Fy faen, jeg er flau over å være norsk etter uttaler fra disse idiotene. De har nok ikke fått nok pupp da de var små, for jeg håper de bare spiller en rolle og skal selge seg selv og deres image.
Metal: A Headbanger’s Journey anbefales til metal-fans, og de som er meget skeptiske til denne musikken. Bare hopp over turen til Norge, så går alt greit.
