Mobbing.
Selv om Min bedste fjende mangler karakterdybde, viser den oss en alternativ verden der mobbeofrene ikke sladrer til voksne, de tar opp kampen med psykologi. Denne vinklingen gjør det interessant å følge de to mobbeofrene som ikke er venner, men de finner hjelp i hverandre når de har fått nok av å bli mobbet og ydmyket.
Dette er en film som unge tenåringer har godt av å se, også voksne. Mobbefilmer som er dramatiske engasjerer alltid friske sinn. Mobbing er noe av det verste som fins, det viser oss hvor langt vi har kommet som mennesker. Skremmende, ikke sant?
Det beste med hele filmen er hvordan ting blir snudd opp ned på hodet. Jeg elsket slutten, den var rett og slett brutal, men samtidig nydelig å bevitne. Ondskap avler ondskap, det er et ordtak det er mye sannhet i.
Min bedste fjende er ikke den dypeste filmen med en god historie og dype rollefigurer, men den viser oss på en enkel måte hva ondskap kan føre til hvis man selv får makt.
