Blått mot rødt.
En ishockeytrener må sette sammen et amerikansk ishockeylag, han har bare rundt 6-7 måneder på å trene dem opp og lære dem systemet han har satt sammen. De skal representere amerikanerne under OL, året er 1980. Deres nemesis er selvsagt Sovjetunionen. De har ikke vunnet over Sovjetunionen på 20 år. Har deres tid endelig kommet?
Miracle er basert på sanne hendelser. Nå følger ikke undertegnede med på ishockey, men jeg elsker sportsfilmer, spesielt sanne historier.
Det er imponerende hva denne treneren klarte. Problemet med filmen er at ingen av spillerne på laget har mye personlighet. Det jeg forbinder med sportsfilmer og lagspill er at det alltid er noen som lage litt trøbbel. Noen har litt feil holdninger, og noen har større potensiale, men de sløser det bort. Denne type karakterer finner du ikke i Miracle, filmen legger vekt på at dette er et lagspill og man merker lagånden på isen, men utenfor isen er karakterene helt anonyme.
Miracle er ikke den beste sportsfilmen som er laget basert på sanne hendelser. Det blir for mye svulstig filmmusikk, og for lite drama i garderoben. Jeg følte heller ikke at vi fikk se de utvikle seg særlig som lag under trening, filmen har litt hastverk og det går ut over kvaliteten.
