Det er vanskelig å dyrke epler i Japan, spesielt hvis man forsøker å dyrke epler på den organiske måten. Vi følger en familie som forsøker å dyrke alt organisk, men det vil ta en god stund før de får se resultater.
Miracle Apples starter som en hyggelig komediefilm, men den blir mørkere og slemmere i tonen underveis. Dette er en god film, men den har også litt for mye negativitet og mørke undertoner som jeg ikke likte.
Vi følger en familiemann som liker å forsøke nye ting. Når han gifter seg med datteren til en eplebonde, så ser han at hans kone blir syk av kjemikaler de bruker for å holde vekk insekter og andre skadelige ting vekk fra eplene. Nesten alle tror at han er gal, men han får støtte av sin kone og hennes far. Go fighting, eplemannen!
Underveis blir familien fattigere, men dette er en mann som ikke gir opp håpet. For meg virket det nesten ut som om han hadde alvorlige psykiske problemer, han vet ikke når nok er nok. Som jeg sa tidligere i anmeldelsen er dette en varm og hyggelig film før den blir veldig mørk, og den mørke tonen varer faktisk ganske lenge.
Etter 10 år har gått, visste jeg at vi kunne bare sitte igjen med et utfall. Det var ikke akkurat vanskelig å gjette. Det er nok noen som vil sette pris på den mørke tonen, men jeg synes det ble for mye til slutt. Men det er hyggelig å se at en familie holder sammen, men noen burde ha hjulpet protagonisten, for det han holdt på med var ikke kun skadelig for ham selv, men også for hans kone, døtre og hans svigerfar. Alt på grunn av noen epler!
