En irriterende mann.
En mentalt tilbakestående mann er anklaget for å ha drept en ung jente. Han blir dømt til døden, men han får støtte av sine cellekamerater og fengselsdirektøren som er helt sikker på at han ikke drepte den lille jenta, for han er far til en liten jente og de smugler henne inn i fengselet slik at hun og hennes far kan ha litt tid sammen før han blir henrettet. De forsøker også å samle inn bevis, for han har en siste sjanse på å bevise at han er uskyldig dømt.
Herregud, jeg er vant til sørkoreanske filmer, og jeg visste godt hva som ventet meg når jeg satte meg ned for å se Miracle in Cell No. 7. Men dette ble for mye!
Jeg hatet protagonisten. Han er en irriterende person, og jeg kjøpte ikke at han visste hvor han skulle putte pikken sin når han hadde sex med moren til den lille jenta. Og hvor i alle dager var moren til den lille jenta? Tok hun sitt eget liv, det hadde jeg gjort hvis jeg visste hvem faren til mitt barn var. Hvorfor bodde den lille jenta sammen med ham? Han er så ubrukelig og irriterende.
Vi vet at politiet i Sør-Korea er ganske ubrukelige. Og vi vet hvor voldelige koreanerne er. Uansett er Miracle in Cell No. 7 bare en jævla dum film. Jeg likte filmen når den lille jenta ble smuglet inn i fengselet, og jeg likte også cellekameratene til protagonisten.
Men så har vi den hevnlystne faren til den drepte jenta som kun er en tegneseriefigur. Han dukker opp, han skaper trøbbel og det er ingen som etterforsker denne saken i det hele tatt. Den mentalt tilbakestående faren er et offer for korrupsjon, det er ikke første eller siste gang det vil skje i dette korrupte landet.
Mot slutten mister regissøren og manuset kontroll og vi får se en helt idiotisk scene med en luftballong. Igjen, herregud? Dette er en fantasifilm for personer som er ute etter å gråte. Hvis du kjøper mye av dritten vi får slengt i trynet, og en irriterende protagonist som det er vanskelig å bry seg om, så skal du vite at det er personer som deg som er ansvarlig for at denne type filmer blir laget! Finn deg da en annen hobby, din filmhater! Dette er ikke akseptabel historiefortelling.
Jeg ønsket ikke å se at protagonisten ble henrettet, men jeg ville heller ikke se at han var den som tok seg av sin datter. Han er ikke skikket til å være en far, så enkelt er det.
Miracle in Cell No. 7 er en typisk film for myke koreanere som elsker varme, kulde og mye kliss. Jeg vet godt hva koreanerne liker når de ser TV-serier eller filmer, dessverre har veldig mange dårlig smak og det er derfor filmer som Miracle in Cell No. 7 blir en stor kassasuksess. For hvite djevler som undertegnede rister jeg bare på hodet og kaster opp middagen min. Jeg elsker asiatiske filmer, men noen ganger er jeg virkelig flau når noen kommer inn i rommet og ser hva jeg ser på.
Det er synd at Miracle in Cell No. 7 ble en rotete film, for den har noen søte øyeblikk før den mister helt kontroll og faller utfor en klippe.
