Mirage (2018)

Ikke tull med fortiden!

En kvinne får kontakt med en gutt fra fortiden som egentlig er død, men beskjeden hun gir ham redder livet til den unge gutten. Men når hun våkner opp neste dag så er hennes eget liv totalt forandret, og nå forsøker hun å finne en vei tilbake til sin datter, for datteren eksisterer ikke lenger. Samtidig vet hun nå at en kvinne ble drept på samme tidspunkt som når gutten ble drept, så hun har flere baller i luften når hun forsøker å komme tilbake til sin tidslinje.

Jeg ble skuffet over Mirage. Jeg liker denne type filmer, og jeg har også mine forventninger når jeg setter meg ned for å se en film der handlingen går ut på at noen har forandret hendelser i fortiden som får store konsekvenser.

Men da trenger man å skape mer drama og hendelser, noe Mirage ikke klarer. Jeg følte aldri at pulsen økte, jeg begynte å bli lei av hele protagonisten og hennes desperate kamp mot klokken når hun ønsker å komme tilbake til sin datter som ikke lenger eksisterer når hun redder livet til en ung gutt som egentlig skal være død.

Det skjer for lite her. Universet er veldig lite og kompakt, og et skikkelig klimaks klarer aldri filmen å skape i sluttminuttene. Det hele blir for dødt, karakterene er ikke interessante og den store overraskelsen blir for dum og jeg måtte himle med øynene når filmen tror den er veldig smart med en ganske så stor avsløring.

Mirage er dessverre ikke en god film om det å forandre fortiden. Manuset føles ut som et manus til en slapp TV-episode, og ikke til en spillefilm.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.

Scroll to Top