En ny sjanse.
En gammel kvinne får en ny sjanse til å være ung igjen. Det skjer helt uventet når hun oppsøker en fotograf som skal ta et bilde av henne. Like etterpå har hun blitt rundt 20 år igjen, men hvor lenge klarer hun å skjule hemmeligheten når hun omgås familien og venner uten at de vet at det er henne?
Miss Granny er regissert av Dong-hyuk Hwang, en ganske god regissør som har laget noen fine filmer som My Father og Silenced. Med Miss Granny frir han til den store publikumsmassen.
Miss Granny er egentlig en ganske tom film som ikke har så mye budskap når rulleteksten endelig dukker opp på skjermen. Man merker godt spilletiden på rundt 2 timer, det er altfor lenge når manuset ikke har nok innhold til å forsvare den lange spilletiden.
Dette er først og fremst en film som sjarmerer, særlig morsom er den ikke selv om skuespillerinnen som spiller den yngre utgaven av den ufyselige kvinnen, spiller svært godt med tanke på bevegelsene og ansiktsuttrykket. Men utover det så er ikke så mye å le av her, og mot slutten så skjer det selvsagt noe helt forventet som er typisk for sørkoreanske filmer. Det blir også en dose dårlig drama man gulper litt opp av. Sønnen min, se hva jeg gjorde for min elskede sønn!
Jeg satt litt skuffet igjen etter at filmen var ferdig. Jeg forventet nok litt for mye av en film som ikke har så mye innhold eller mening. Miss Granny er en glattpolert film for personer som lett lar seg sjarmere, jeg er ikke en av dem.
