Gjenferd og kjærlighet.
De fleste er nok enige om at Tsui Hark har sett sine beste dager. Han har ikke mer å by på, noe han beviser med Missing. Han stjeler ideer fra Pang-brødrene. Her har vi en heisscene, stygge gjenferd som ikke får fred og ikke minst finner vi vakre Angelica Lee i hovedrollen. Rett og slett tragisk.
De første 80 minuttene er ikke så aller verst. Da er det gjenferd og spenning som gjelder. Så tryner Missing grisestygt når det gjenstår 40 minutter. Da blir Missing en ren kjærlighetsfilm og Tsui Hark byr på en skikkelig vending i historien som vi har sett så mange ganger før. Jeg kan ikke beskrive med ord hvor tragisk de siste 40 minuttene er. Fjollete blir det nærmeste jeg kommer.
En må lure på hva det feiler Tsui Hark når han lager en kjærlighetsfilm uten at man kommer innpå de elskede. Hvorfor skal man bry seg om turtelduene når vi aldri blir kjent med mannen som blir funnet død? Skuespillerne gjør en god jobb, det gjør ikke Tsui Hark som burde legge ned kameraet for godt. Han er ferdig som regissør!
