Every search for a hero must begin with something which every hero requires, a villain.
Bilde: 2.35:1
Lyd: DTS-HD Master Audio 5.1
Undertekst: Dansk, engelsk, finsk, norsk, svensk
Ekstramateriell: Audio Commentary, Behind The Mission, Mission Incredible, Impossible Shots, I Disappear – Metallica Music Video, Alternate Title Sequence, Excellence In Film: Tom Cruise, Generation Cruise
Ethan Hunt må finne et dødelig virus, og på veien finner han også kjærligheten.
Mission: Impossible II fikk en del pepper når den ble lansert. Folk forventet nok en film som fulgte i fotsporene til den først Mission: Impossible-filmen. Men du får ikke en vanlig spionthriller når du setter legenden John Woo i regissørstolen. Da får du en actionfilm, og Mission: Impossible II er en fin actionfilm som har en røffere stil sammenlignet med de andre filmene filmene i serien. Musikken er også tøff, Mission: Impossible II er den tøffeste filmen i serien. Det er også den med mest atmosfære. Den gode filmmusikken gjør scenene vi ser dramatiske og spennende, og John Woo klarer den bragden å gjøre enkle scener veldig emosjonelle når han bruker sakte film der ingen tenker på å bruke det. Han gjør det ingen andre tør, og han lykkes med det han forsøker å fortelle oss med filmmusikken og de sakte bevegelsene. Disse scenene forteller mye om sinnsstemningen til rollefigurene, og det gjør scenene intense og de forteller oss at noe er på spill. Jeg ble engasjert, og det får ikke John Woo nok ros for.
John Woo er kongen når det gjelder sakte film og skytescener. Se bare på biljakten der John Woo serverer oss dansen som aldri ble noe av i scenen vi ser tidlig i filmen. Det er ikke ofte man ser to biler danse som i denne velkoreograferte scenen. Tom Cruise har aldri sett kulere ut, og det tar av helt mot slutten når Ethan Hunt kaster seg på motorsykkelen. Da serverer John Woo oss noen fantastiske actionscener få kan følge. Dette er voldsballett på sitt beste, men det hører ikke hjemme i en Mission: Impossible-film, det forstår jeg. Så jeg skjønner de som ikke setter like stor pris på filmen som det jeg gjør.
Historien er ikke mye å skryte av, den byr ikke på noe nytt, men filmmusikken og bruken av sakte film gjør at man faktisk klarer å bli engasjert i denne kjærlighetshistorien. Skuespillerne gjør en god jobb, og filmmusikken er hardtslående og øm og passer som hånd i hanske til scenene vi ser. Det blir litt dødtid midtveis i filmen, før det tar helt av. Filmen burde vært 10 minutter kortere, da hadde ikke flyten blitt ødelagt.
Ikke forvent en spionthriller som den første filmen. Tenk action og atter action, da vil du ikke bli skuffet. Jeg synes Mission: Impossible II er den beste filmen i denne trilogien. Det er politisk ukorrekt å mene det, men det er noe jeg selvsagt gir blaffen i, for jeg er kongen av god smak, som Frode så pent sier det. Sant det.
Bilde 7/10: Største problemet her er sortnivået som blir for lyst. Det ødelegger også fargene som blir matte. Bildet mangler også skarphet, det blir litt for mykt.
Lyd 9/10: Her kan man ikke klage. Fantastisk lydspor med mye dynamikk, og alle høyttalerne må jobbe på spreng. Jeg ble skikkelig overrasket over dette lydsporet som er klart og tydelig, og når det først smeller så kjenner man det på kroppen.
Ekstramateriell 6/10: Morsomt å se at Tom Cruise virkelig er en tøff mann som gjør de fleste stuntene sine selv. Hvordan de fant opp og utførte stuntene er det mest interessante her.