Stories are wild animals… if you let them loose, who knows what havoc they may wreak.
Bilde: 2.39:1
Lyd: Engelsk DTS-HD Master Audio 5.1
Vi følger en ung gutt som har det tøft om dagen når hans mor er døende. Han rømmer til en fantasiverden der han treffer et stort tre som vil fortelle ham tre historier, den fjerde historien forlanger han at gutten forteller selv.
A Monster Calls er regissert av J.A. Bayona (The Orphanage, The Impossible), og i hovedrollene finner vi Lewis MacDougall, Sigourney Weaver, Felicity Jones og Liam Neeson. Sistnevnte er kun en stemmeskuespiller i denne filmen.
Dette var en av filmene jeg så mest frem til i 2016. Filmplakaten er vakker, noe filmen er også. Nå er ikke dette en renspikket fantasifilm, dette er en dramafilm som blander inn litt fantasi.
Vi følger en ung gutt som har en døende mor, og vi ser at gutten selvfølgelig har det veldig vondt når han snart vil miste sin viktigste støttespiller i livet. Moren har tenkt å overlate ham til bestemoren, noe selvfølgelig ikke gutten vil.
Hans far dukker også opp, men dette er en person han ikke har hatt så mye kontakt med etter at faren flyttet til USA og stiftet en ny familie.
Det beste med hele filmen er skuespilleren som spiller den unge gutten, han imponerte meg stort. Det er virkelig imponerende å se hva denne tenåringen får til med tanke på at rollen er veldig tung. Lewis MacDougall er faktisk født i 2002, jeg trodde faktisk at han ikke var så gammel.
Så har vi den fantastiske animasjonen når gutten og det store treet forlater virkeligheten. Denne animasjonen er rett og slett nydelig, jeg ønsket at vi kunne tilbringe mer tid i dette universet for det er lenge siden jeg har sett så pen og varm animasjon som dette.
Dette er helt klart en av de beste filmene som kom ut i 2016. Man føler med den unge gutten som ikke har en eneste venn, han er usynlig og han er et mobbeoffer. Som seer føler man at alt håp er ute, for hans bestemor er veldig hard og bestemt, men det har jo sin grunn med tanke på at datteren er døende og hun er nok i sjokk. Ting kan jo ikke bli verre for den stakkars gutten, men det hjelper selvfølgelig litt når han får besøk av det store treet der selveste Liam Neeson gir sin stemme til monstertreet, og mer passende stemme kunne man vel ikke ha funet. Han er hard, bestemt, men samtidig varm i de viktigste øyeblikkene i filmen.
Nå har ikke A Monster Calls en ny historie å fortelle når det gjelder tap av foreldre, men uansett er dette så hjerteskjærende og det spesielle med filmen er hva treet representerer for den unge gutten. Filmen har også en liten overraskelse helt mot slutten av filmen, man kan si at A Monster Calls er en film som gir rom for diskusjon, mer kan jeg ikke si om den saken uten å røpe for mye. Men et lite hint, følg nøye med når den unge gutten går opp på sitt nye rom og kameraet hviler noen få sekunder på noen bilder. Drar du kjensel på en person der?
Først kom Pan’s Labyrinth, nå har vi fått en lignende film som byr på mye mer varme i all sorgen og det vonde i livet.
Bilde: 8/10 Lyd: 9/10 Ekstramateriell: 0/10
Bildet er klart, ikke så skarpt og fargene er matte.
Dialogen er klar og tydelig. Lydsporet klarer å fylle opp rommet flere ganger med et veldig luftig lydspor med nok av krefter.