Utenomjordiske skapninger i Mexico.
Jeg forventet en annen type film når jeg var ferdig med å se Monsters. Etter å ha lest om filmen i ettertid viser det seg at dette er egentlig er en romantisk film om to mennesker som får følelser for hverandre. Jeg skjønte noe var galt når det ikke hadde skjedd en eneste spennende hendelse etter 45 minutter.
Det skjer heldigvis mer i den siste halvdelen. Som en uvanlig kjærlighetsfilm er Monsters en mislykket film. Det er først når de utenomjordiske skapningene dukker opp at pulsen øker. Spesialeffektene er gode, det er imponerende hva de har fått til med et mikroskopisk budsjett. Mesteparten av scenene med de utenomjordiske skapningene skjer selvsagt når de er natt, dette for å skjule svakhetene med spesialeffektene. Den siste scenen der vi ser de utenomjordiske skapningene er fortryllende vakker.
Monsters prøver tydeligvis noe annet med den såkalte monstersjangeren, men misslykkes når det ikke er noe kjemi mellom skuespillerne. Kvinnen klarer ikke å formidle en eneste følelse, mannen er bare slitsom og ganske så tom han også. Monsters fungerer best som en monsterfilm, da er synd med de første 45 minuttene.
Jeg elsker filmer med rolig og sakte oppbygning hvor man bare hører om problemene eller aner dem i bakgrunnen. Men en slik fortellerteknikk krever god dialog, gode skuespillere og kameramenn som virkelig kan det å skape stemning, alle disse tingene mangler dessverre her, selv om kamerateknikerne viser at de faktisk kan de siste 30 minuttene av filmen.
Ja, elsker slike oppbygginger selv, stor fan av slik fortellerteknikk. Spennende å se hva regissøren kan gjøre med Godzilla-filmen.