Sjelevenner.
Det er en smule komisk når sørkoreanerne skal finne en tittel på en trist film. Sad Movie er på grensen, men beskriver filmen helt perfekt. Denne filmen har to titler, jeg tror More Than Blue var den opprinnelige tittelen før den ble forandret til den mer komiske tittelen, A Story Sadder Than Sadness. Herregud, for en tåpelig tittel!
Historien er god, det samme kan ikke sies om gjennomførelsen. Klissete musikk, dårlige rolletolkninger og en film som er totalt uinteressant med skuespillere som ikke har noe kjemi, det ser ut som om de kjeder seg ihjel. Det er en steril film blottet for følelser. Slutten er rørende, hadde nå bare filmen vært like godt fra starten av. Jeg liker Sang-woo Kwone som skuespiller, han har karisma og utstråling, men jeg ble flau på hans vegne når han først bryter i sammen. Det var skikkelig pinlig å bevitne.
Som sagt er historien god, men alt annet føltes kunstig ut. Man kunne ha erstattet skuespillerne med roboter, så kalde og distanserte er de.
