Vi følger tre kvinner i Japan som nyter livet. Den ene lager og selger tofu, den andre kvinnen selger kaffe og den tredje kvinnen selger whisky.
Jeg liker denne type filmer fra Japan, men jeg må ærlig innrømme at Mother Water var en stor skuffelse. Jeg har ikke problemer med stille og rolige filmer, men jeg trenger også en historie som engasjerer.
Det er ikke mye som skjer i Mother Water, vi ser mennesker spiser, drikker whisky og kaffe. De to hurpene som selger kaffe og whisky elsker virkelig det de gjør. De beveger seg i sakte film, dette er typisk for japanere, for de er så stolte av jobben sin og de beveger seg på en slik måte at man mistenker at de har en pinne opp i rumpehullet sitt. De gjør ikke mye, men de tar jobben sin meget alvorlig, så man har lyst som seer å kvele dem. Få dere en skikkelig jobb, jævla late hurper!
Det jeg ikke skjønner er hvordan to av disse hurpene kan leve av å selge kaffe og whisky. De har ikke mange kunder, hvis de er heldige så kan de har to kunder på samme tidspunkt, hvis man ikke regner med spedbarnet som sannsynligvis kommer til å bli en alkoholiker. Han trenger ikke whisky, han trenger melk!
Kundene som dukker opp er merkelige personer, spesielt den eldre kvinnen som alltid er ekkel i alle filmer jeg ser henne i. Men man føler i det minste gjestene har et liv, det samme kan jeg ikke si om de tre hurpene.
Mother Water er en kjedelig og ganske tom film. De tre hurpene har ikke mye personlighet, og de er så utrolig kjedelige. Jeg ønsket bare at det skulle dukke opp en seriemorder som drepte disse tre hurpene! Dø sakte, jævla hurper!
