You must like getting spanked, Farley. I guess it runs in the family.
Mr. Woodcock er en type film som hadde potensiale, men som blir for rotete og ujevn. Billy Bob Thornton er som alltid fryktinngytende der han terroriserer små barn, og han er også en skummel rakker for voksne. Seann William Scott er som alltid Seann William Scott, men han fungerer i disse rollene. Problemet med filmen er at mannen med det pene navnet Mr. Woodcock, er en sadistisk jævel som ikke eier empati, og at han er en helt og blir en helt til slutt.
Filmen har en typisk lykkelig slutt som ikke passer inn når man har vært vitne til ydmykelsen og den psykiske torturen Mr. Woodcock utsetter elvene sine for i gymsalen. Det er sjelden jeg har sett en slik komedie der verdens verste menneske blir en helt for en som hater ham så intenst. Hvor er alle ungene som har blitt voksne når Mr. Woodcock får æresprisen, og som sier som det er hvordan denne karen var og er? Dette ble for ødeleggende for min del.
Det er synd at filmen ble straffet pga. et rotete og uferdig manus, for rollefiguren Mr. Woodcock hadde mye potensiale. Der han herjer i den første halvdelen av filmen, så forandrer han ikke personlighet i den andre halvdelen, men plutselig blir han akseptert av rollefiguren til Seann William Scott. Den kjøper jeg ikke, og det tror jeg få gjør. Regissøren gjør en stor tabbe når han undervurderer sitt publikum, det skal man aldri gjøre.
Filmen byr heller aldri på de store latterkulene, og jeg føler vel at filmen burde ha vært grovere og tøffere. Aldergrensen på filmen er PG-13, men jeg fikk følelsen av at filmen hadde mer å by på, men at aldersgrensen ville da ha havnet på R, som f.eks. Superbad gjorde.
