Det er bare problemer med prinsesser!
Jeg har kun sett Musa en gang tidligere, da falt den ikke helt i smak. Nå falt den absolutt i smak, jeg så den forlengede utgaven som er rundt 20-25 minutter lengre enn den vanlige utgaven. Jeg syntes noen scener ble for lange, spesielt mot slutten, så jeg gleder meg til å se den vanlige utgaven igjen for å se hva som mangler.
Musa er en rå og brutal film med mye energi, mange kampscener, store sverd og pil og bue-bruk. De første kampscenene er ikke bra filmet med mange nærbilder, urolig kamera og raske klipp. Det blir bedre utover i filmen, heldigvis. Spesielt er kampscenen i skogen filmens høydepunkt, selv om den siste også sparker ræv. Historien er litt vanskelig å forstå, noe som ikke er unormalt med asiatiske periodefilmer.
Det er interessant å se hvordan vår heltmodige gruppe er sammensatt. Det er stadig konflikter når gruppen som helhet blir styrt av verdens verste general som stadig er skadet. Man lærer å bli glad i noen av disse personlighetene, det er viktig når filmen har en spilletid på nærmere 160 minutter. Men prinsessen hater man, hun blir spilt av alltid pripne Ziyi Zhang, som jeg aldri har likt. Dette er prinsessen som ikke går av gruppens eneste hest så en gravid kvinne kan få litt hvile. Det er prinsessa si det! Hun er flink til å spille denne type roller, men det er det eneste hun kan. Hun virker som en furten tenåring i virkeligheten også. Smukkasen Woo-sung Jung stjeler showet med de beste drapene der han spiller den mest morderiske rollefiguren i gruppen.
Det eneste jeg kan sette fingeren på er to ting. Filmen mister litt flyt når gruppen når målet sitt, og filmmusikken er ujevn og passer ikke til mange av scenene vi ser. Den er god den første halvdelen, men så kommer det så mye rart ut av høyttalerne som ikke passer inn i det hele tatt.
Musa er en tøffing av en film som nesten aldri står stille. Dette kunne kanskje ha vært mye av det vi kunne forventet av vikingfilmen som Mel Gibson skulle lage?
