Rabiate mutanter.
Med Haute Tension, Inside og Martyrs, overtok Frankrike stafettpinnen for grafiske skrekkfilmer. Mutants er ikke en film noen vil huske i ettertid som de ovennevnte filmene, den blir for ordinær og kjedelig. Det skjer veldig lite de første 40 minuttene, det skjer så å si ingenting. Det kan bare gå en vei etter den begredelige åpningen, oppover. Men det tar aldri helt av, det er ikke noe kreativitet her. Rollefigurene er helt tomme, jeg synes ærlig talt jeg skriver dette ganske ofte nå, men er det fakta, så er det fakta.
Siden rollefigurene ikke eier mye til personlighet, klarer ikke Mutants å involvere seeren. Jeg bryr meg ikke om dem. Jeg vil se energiske scener med raseri og hat, akkurat som i 28 Days Later og 28 Weeks Later når mutantene angriper. Jeg vil bry meg om rollefigurene, det gjorde jeg aldri. Det er raseri og hat, men intensiteten mangler. Mutants forsøker å blande elementer fra 28 Days Later, Resident Evil og Dawn of the Dead, men misslykkes. Manuset er dårlig, skuespillerne forsøker sitt beste, men ingen kan redde en film med et dårlig og lite gjennomtenkt manus uten egne ideer.
Mutants forsøker å spille mest på atmosfæren. Der lykkes den best. Den grafiske volden er ikke brutal nok. Man ser aldri innvoller og annet snadder, Mutants blir for snill og ordinær. Dette er en film som bare fans av genren vil se. Men ikke forvent noe som helst, de fleste vil bli skuffet over Mutants. Mange vil nok slå av filmen etter 30 minutter, for det skjer svært lite av interesse.
