Happy fucking Valentine’s Day.
Originalen er det lenge siden jeg har sett, så jeg kan ikke sammenligne nyinnspillingen med originalen. En ting er sikkert, og det er at My Bloody Valentine grisebanker nyinnspillingen av Friday the 13th. My Bloody Valentine har så mye råere drap. Jeg ble lettere sjokkert over hvor grafisk My Bloody Valentine var, jeg satt med et stort glis når hakka gjorde jobben sin.
Jeg har ikke så mye peil på kameraer som blir brukt, men kameraet de brukte gjorde opplevelsen merkelig. Jeg så ikke 3D-utgaven, kun den vanlige versjonen. Kameraet gjorde at det føltes ut som en amatørproduksjon til tider. Der kameraet fungerte best var når drapene ble begått. Da ble det veldig energisk, og det fungerte helt perfekt. Men i dialogscener og enkelte andre scener så det rart ut.
My Bloody Valentine leverer det Friday the 13th aldri gjorde, mye blod og gørr og noen heftige drap. En scene jeg vil huske i lang tid er scenen med dama som løper rundt naken og alt vises, fra pupper til busk. Det er en lang scene, og det topper seg når en liten dverg dukker opp. Dvergen er mer skremmende enn drapsmannen. En helt latterlig scene som føltes ut som en scene fra en Rob Zombie-film.
Skuespillerne gjør ikke akkurat en god jobb, men manuset har også mye av skylden da karakterdybde ikke eksisterer. Historien er jo helt idiotisk. Det er drap og atter drap som er i førersetet, og der lykkes My Bloody Valentine. Filmen er litt for lang, burde vært 15 minutter kortere, for det er noen scener som fint kunne vært utelatt. Ellers er det en film som ikke byr på noe nytt, men den er bedre enn de fleste nyinnspillinger da den byr på mye moro.
