Vi følger en gutt og hans familie. Den unge gutten har en sjelden sykdom som gjør at han eldes mye raskere enn normalt. Familien gjør det beste de kan for ungen sin, men tiden renner ut.
My Brilliant Life er en rørende film som fokuserer på den unge gutten og hans hverdag. Men filmen fokuserer også like mye på hans foreldre, de takler sorgen på hver sin måte.
Det man forventer av en sørkoreansk dramafilm om en ung gutt som dør veldig ung, det får man. Det som for meg ødela litt var de usmakelige scenene der han blir mobbet. Det er greit at det finnes kvalme drittmennesker her på jorden, men når en gjeng med ungdommer står og trakasserer den gutten så ble det for mye. Jeg skjønner ikke helt hvorfor man absolutt skulle ha med noen av disse scenene der ikke enkelte personer klarer å holde munnen lukket og si stygge og nedsettende ting om en syk gutt. Ingen normale mennesker gjør dette, poenget er vel at filmen skal ha oss til å føle mer for den unge gutten når han forsøker å være en normal, han ønsker å være som sine jevnaldrende.
My Brilliant Life er best den første timen der den blander inn mye glede og varme. Men når helsa til den unge gutten begynner å svikte blir det for mye negativitet, og filmen er 20 minutter for lang. For det blir litt langtekkelig mot slutten, og filmen klarer ikke helt å holde helt inn til mål med tanke på den sterke første timen som er virkelig god.
