Customize Consent Preferences

We use cookies to help you navigate efficiently and perform certain functions. You will find detailed information about all cookies under each consent category below.

The cookies that are categorized as "Necessary" are stored on your browser as they are essential for enabling the basic functionalities of the site. ... 

Always Active

Necessary cookies are required to enable the basic features of this site, such as providing secure log-in or adjusting your consent preferences. These cookies do not store any personally identifiable data.

No cookies to display.

Functional cookies help perform certain functionalities like sharing the content of the website on social media platforms, collecting feedback, and other third-party features.

No cookies to display.

Analytical cookies are used to understand how visitors interact with the website. These cookies help provide information on metrics such as the number of visitors, bounce rate, traffic source, etc.

No cookies to display.

Performance cookies are used to understand and analyze the key performance indexes of the website which helps in delivering a better user experience for the visitors.

No cookies to display.

Advertisement cookies are used to provide visitors with customized advertisements based on the pages you visited previously and to analyze the effectiveness of the ad campaigns.

No cookies to display.

My Dear Desperado (2010)

En gangster med et hjerte av gull.

My Dear Desperado starter relativt greit, men den har ikke noe nytt å bidra med i denne utvannede sjangeren der en gangster faller for en kvinne som er ute etter en jobb. To forskjellige verdener møtes, og hele handlingen går på skinner der gangsteren har en rival som vil gjøre livet surt for ham.

Slutten er elendig og ødelegger mye av filmen, det er tydeligvis noen her som har sett for mye på Hollywood-filmer, for dette er ikke typisk sørkoreansk. Joong-Hoon Park leverer selvsagt den beste rolletolkningen, de andre er middelmådige, for historien gir dem ikke tillatelse til å utfolde seg.

Dette er en film som ikke har noe å gi, det er kanskje på tide at vi finner opp en superpille som i Limitless, der mennesker kan bruke hele sin hjernekapasitet når de skal lage filmer.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.