Vi følger familien Yamadas som skiller seg litt ut fra andre familier. De har sine problemer som andre familier, men det blir litt andre problemer når foreldrene oppfører seg som småunger.
My Neighbors the Yamadas er ikke den beste Studio Ghibli-filmen jeg har sett. Animasjonen kan sikkert skremme mange, det ser ut som om noen skolebarn har tegnet karakterene og omgivelsene. Samtidig er det også sjarmerende å se på, for med denne stilen så skiller My Neighbors the Yamadas seg ut i mengden.
Filmen fokuserer på hverdagen til familien vi følger. Det blir mange kortfilmer der vi følger den merkelige familien i forskjellige situasjoner.
Mitt store problem med My Neighbors the Yamadas er at jeg savnet mer struktur. Det blir for rotete med veldig mange korte historier, og mangel på en hovedhistorie gjorde at jeg ikke helt klarte å konsentrere meg fullt ut.
Jeg elsker dysfunksjonelle familiefilmer, men jeg må også ha en film som tar meg fra A til C. Karakterene er sjarmerende, men utover det så ga My Neighbors the Yamadas meg ikke like mye som forventet når selveste Studio Ghibli står bak filmen.
