En ung mann møter en full kvinne på toget hjemover. Etter det møtet vil han aldri noensinne glemme henne igjen.
My Sassy Girl er absolutt den beste romantiske komedie som noensinne er laget. Det beste er at denne filmen er basert på sanne hendelser. Alt er nesten identisk med det som skjedde i virkeligheten, med unntak av slutten.
Skuespillerne i filmen gjør en strålende jobb og har en kjemi utenom det vanlige. Cha Tae-hyun som spiller mannen er ikke en damemagnet og han får stadig juling av moren sin. Jun Ji-hyun som spiller kvinnen uten navn, hvis jeg ikke husker feil, er strålende i denne filmen. Hun er mest kjent for sine roller i dramafilmer, og hun overbeviser stort her.
Mannen gjør alt for denne kvinnen, og da mener jeg alt. Hun sørger over tapet av kjæresten som døde brått, og mannen føler at han har fått en oppgave i livet. Det er å få denne kvinnen til å bli lykkelig igjen. Hun får ham til å gjøre de sprøeste ting, som å bytte sko med henne. Hun tar joggeskoene og han må løpe rundt i hennes høyhælte sko. Det er en klassisk scene. Hun denger løs på ham så mannen nesten ikke klarer å spise. Hun skjeller ut alle folk som gjør noe galt i hennes øyne. Hun er er sprø, og man tror virkelig på henne når hun stadig spør ham om han vil dø. Hun kommer da med de stikkende øynene!
Noe som gjør My Sassy Girl enda bedre er musikken som passer 100% i denne filmen. Det er spesielt scenen der kvinnen er på skolen og spiller Pachelbel Canon som er noe av det vakreste jeg har sett og hørt. Den scenen sender frysninger nedover ryggraden min. Sørkoreanerne er mestere til å kombinere bilde og musikk som virkelig rører deg.
Du vil le, du vil gråte. Det er sannheten, for du vil aldri glemme My Sassy Girl etter du har sett den. Denne filmen klarer det mesterstykket å kombinere komedie og drama på en måte jeg aldri har opplevd maken til. Jeg er en person som liker best actionfilmer og grøsserfilmer, og liker egentlig ikke romantiske komedier. Men denne filmen får selv den mest hardbarkede person som undertegnede til å få tårer i øynene. Jeg har sett denne filmen sikkert ti ganger allerede, og flere gjensyn kommer det til å bli.
Hvis du føler en dag for å virkelig gråte, da anbefaler jeg den enda tristere Windstruck. Windstruck har samme regissør, og Jun Ji-hyun er tilbake som en sprø politikvinne. Filmen har mange likheter med My Sassy Girl, men den er virkelig trist etter den første timen er over. Den fikk meg faktisk til å gråte en skvett.
Denne har gått meg hus forbi. Skal sjekkes ut.
Wow, denne fikk jeg virkelig lyst til å sjekke ut, men dette ser ut til å være en av de filmene som er umulig å finne igjen…
Vil aller helst ha en form for skandinaviske subtitles, men dette er kanskje en umulighet? :S Noen som veit om en side man kan få tak i denne filmen på?
Er her ofte å sjekker anmeldelsene dine, forresten! Mye flott å lese! 🙂
Takk for det.
Tror ikke den har kommet ut på dvd her i Norden. Du får den hos dddhouse.com, som er en plass jeg trygt kan anbefale. Det er sone 3 utgave med engelske undertekster. Du må da ha en dvdspiller som er sonefri. Filmen er knallgod.
Oh, jeg fikk lyst til å se den filmen ”My Sassy Girl” etter at jeg leste dette innlegget ditt. Må bare sjekke om de har den filmen på mysoju.com. Jeg liker virkelig ikke at amerikanerne lager remake av asiatiske filmer. De er så dårlige i forhold til den orginalen. Jeg har aldri noen sett koreanske filmer, bortsett fra Yodok. Ellers, har jeg sett litt på koreanske dramaserier, bl.a. ”Boys Over Flowers” og ”You’re Beautiful” hvis det telles.
Koreanerne har laget en del virkelig gode filmer, spesielt perioden 00-02 var gullårene. Liker du My Sassy Girl må du også sjekke ut Windstruck.
Enig i at nyinnspillingene suger. Ikke mye å hente der. Atmosfæren som blir skapt i originalene kommer aldri frem i nyinnspillingene. Kulturforskjellene blir for tydelige. Pluss at filmene ikke blir verdsatt når man hyrer inn dårlige regissører og skuespillere. Latskap og uvitenhet.
Jeg har sett denne 8 ganger siden 2008, det finnes ingen andre filmer om får meg så rørt, ja uten om Windstruck da. Godt å finne ut at andre enn meg selv setter sånn pris på denne filmen. Håper på en bluray utgave snart!
Ja, det hadde vært fint. The Classic er også en god og rørende film, men den er bak Sassy og spesielt Windstruck, som har fantastisk filmmusikk. Filmmusikken er over halve opplevelsen i den filmen, nesten 70% vil jeg si.
Så da har filmen blitt 15 år, nesten ikke til å tro. Den er virkelig en klassiker, etter gjensynet med den igår var jeg like rørt som første gangen jeg så den, i 2002. Jeg så også i høst den mektig populære serien til Ji-hyun Jun, You Who Came From the Stars fra 2014 – og karakteren hennes var ganske lik MSG. Historien handler om en fyr fra en annen planet (med noen superheltevner) som har vært her i flere hundre år, og i nåtid møter en bortskjemt og sassy K-drama skuespiller (spilt av Ji-hyun) og de hater selvsagt hverandre til å begynne med, men så… ja serien burde egentlig ikke fungere, mye WTF her, og karakteren til Ji-hyun er ufordragelig til å begynne med, men jammen klarte de det ikke, den er morsom, rørende, spennende – forstår godt megasuksessen den hadde i Asia. Litt cheesy effekter, og på 21 episoder blir det kanskje litt tregt midt i, bikker ofte over i typisk melodramatikk som bare koreanere klarer å få til (og som jeg tåler), men har så mange magiske Ji-hyun scener som hun er så god til (ref filmene til Jae-young Kwak) og med den fantastisk filmmusikken så smeltet jeg fullstendig når 21 episoder var over. Håper du får sett den og skriver en anmeldelse, hadde vært artig å hørt hva du syntes om denne serien. Serien er komplett ferdigfortalt, legger ikke opp til en sesong 2.
Takker for tipset, den er lagt til listen. Har nesten ikke tid lenger til TV-serier, men denne må jeg se når jeg finner en liten luke. Slik du forteller det virker det som om det er en serie som vil falle i smak.
Hva synes du om Windstruck? Jeg er svak for den også, men det er bare en My Sassy Girl. Men musikken i Windstruck, wow!
Ja Windstruck er mesterlig i mine øyne. Den tilhører en “trilogi” (kun i min bok altså) fra den såkalte “Asiabølgen”, (når var den egentlig, ca 1999-20005?), da jeg så disse tre filmene og de brente seg inn i hjertet mitt: My Sassy Girl, Windstruck og The Classic. I diskusjoner i dag om asiabølgen er det som regel filmer som Oldboy, Ringu, Ichi the Killer, Ju-On, Memories of Murder, A Tale of Two Sisters, A Bittersweet Life etc som blir nevnt, og alle disse er sykt bra – men det var altså disse tre filmene til Kwak som jeg stadig vender tilbake til, og det hadde jeg aldri forutsett da jeg egentlig unngår denne type filmer (iallefall fra Hollywood). Ja musikken til Windstruck er utrolig bra, husker 5 sekund etter jeg så den så bestilte jeg dobbelt-CDén fra yesasia. Bare jeg sitter nå og tenker på scenen der papirflyet som kommer seilende nedover gaten og det piano-temaet begynner – får gåsehud. Ji-hyun er helt magisk i rollen, det er en slik film som lett kunne ha blitt kvalmende i feil hender, men det er så bra fortalt, musikken er så perfekt og fantasiske skuespillere gjør at denne “suppete” filmen blir mesterlig. Synd den ikke gjorde det så bra, den talentfulle regissøren av alle disse 3 filmene har liksom ikke kommet med noe som kan måle seg. Han skrev vel manuset til Daisy, en film som jeg ble litt skuffet over da den kom for 10 år siden – men en del gjensyn (særlig av directors cut´en) har gjort at jeg nå liker den ganske godt. Så stakk han vel både til japan og kina og laget noen produksjoner, men ajajaj han burde pelle seg tilbake til sørkorea og finne tilbake til Ji-hyun! Musikken til You Who Came From the Stars er også magisk (vel ikke Windstruck magisk da!), søk på youtube “you who came from the stars” + sporene “man from star (opening title), “back to present”, “missing you”, “space love” for en smakebit.
Ja, var vel rundt der (1999), etter at Hong Kong-bølgen var over. Den bølgen varte lenge, før noen andre land tok over.
Friend, Musa, Guns n Talks, Bichunmoo, Attack the Gas Station, Nowhere to Hide, Il Mare, JSA, The Foul King, er vel noen av fimene som også er verdt å nevne i tidsrommet 1999-2001. For noen filmer de kom med på den tiden!
The Classic er kjempefin den også, søt, sjarmerende og en herlig slutt. Jae-young Kwak på sitt beste det!
Etter det jeg husker å ha lest er egentlig ikke filmene til Jae-young Kwak så populære i hjemlandet. Derfor han må reise til andre land for å få laget noen nye filmer. Skal sies at jeg liker Cyborg She, filmmusikken og følelsen man blir sittende med blir en slags blanding av My Sassy Girl og Windstruck, bare at filmen ikke når opp til de to filmene. Men den har sine såre øyeblikk.
Ja, du har fått min interesse når det gjelder You Who Came From the Stars. Men jeg blir litt kvalm av å se på mannen i serien, jeg har sett noen bilder og jeg holder på å spy når jeg ser hvor glatt han ser ut og den stygge hårsveisen da! Se på fyren da! Gjør han noe med håret sitt i serien slik at jeg slipper å se det makkverket av en hårsveis?
Haha nei desverre han beholder møkkasveisen gjennom hele serien. Kanskje siden han er utenomjordisk så ga de ham en utenomjordisk sveis. Men ja, alle her er overstylet og ser ut som 1 million dollars (utenom aliensveisen). Veldig glossy serie egentlig, men de fleste av karakterene her fra “beste vestkant” eller er bortskjemte rike skuespillere (i serien altså), så det var vel meningen.
Il Mare er en sjarmbombe av en film, har en tendens til å plukke den frem i desember, den har en fin julete atmosfære og har knall musikk. Cyborg She var god, men kan ikke måle seg med de andre filmene til Kwak nei. Utenom My Mighty Princess da. (Ok likte den LITT må jeg innrømme).
My Mighty Princess synes jeg var ok første gang jeg så den, men etter et gjensyn satt den ikke helt. Den er ikke ræva, den har sjarm.
Tror uansett at jeg ikke orker å se en kinesisk film som My Girlfriend Is Sick. Vente i åtte år fra My Mighty Princess til dette er jo ikke holdbart. Tenk å reise til Kina for å lage film da! Da er man rimelig desperat og selvrespekten må han ha mistet. Heldigvis er han i Japan nå, men vil de la ham få lage sin nye film siden han har mistet æren sin? Mulig de tvinger ham til å begå seppuku etter My Girlfriend Is Sick?