Customize Consent Preferences

We use cookies to help you navigate efficiently and perform certain functions. You will find detailed information about all cookies under each consent category below.

The cookies that are categorized as "Necessary" are stored on your browser as they are essential for enabling the basic functionalities of the site. ... 

Always Active

Necessary cookies are required to enable the basic features of this site, such as providing secure log-in or adjusting your consent preferences. These cookies do not store any personally identifiable data.

No cookies to display.

Functional cookies help perform certain functionalities like sharing the content of the website on social media platforms, collecting feedback, and other third-party features.

No cookies to display.

Analytical cookies are used to understand how visitors interact with the website. These cookies help provide information on metrics such as the number of visitors, bounce rate, traffic source, etc.

No cookies to display.

Performance cookies are used to understand and analyze the key performance indexes of the website which helps in delivering a better user experience for the visitors.

No cookies to display.

Advertisement cookies are used to provide visitors with customized advertisements based on the pages you visited previously and to analyze the effectiveness of the ad campaigns.

No cookies to display.

My Sassy Girl (2008)

If we never see each other again, and one day, you feel a certain presence beside you… that would be me, loving you wherever I am.

My Sassy Girl fra Sør-Korea er min favorittfilm uansett sjanger. Det er tidenes beste kjærlighetsfilm. Som vanlig hadde jeg bestemt meg for å ikke se nyinnspillingen, men til slutt måtte jeg bite i det sure eplet. Var filmen like dårlig som forventet? Det kan du banne på!

Det er ingen andre land i verden som kan kjærlighetsfilmer bedre enn Sør-Korea. De større filmlandene har sine spesialiteter og kultur. Å lage nyinnspillinger av filmer fra Asia som er tilpasset Vesten er helt dødfødt. Kulturforskjeller, skuespillere og det å respektere den originale filmen er noe av det viktigste som finnes. Det skjønner ikke pampene i Hollywood.

Denne nyinnspillingen er søppel fra ende til annen. Jesse Bradford og Elisha Cuthbert har ikke noe kjemi, de er heller ikke gode skuespillere. Det er tragisk å se Elisha Cuthbert spille på følelser, for maken til dårlig innlevelse skal du lete lenge etter. Hun passer best i tv-serier og lette komedier. Å sammenligne henne med Ji-hyun Jun blir som å sammenligne en Lada med en Lamborghini. Kjemien mellom Ji-hyun Jun og Tae-hyun Cha er til å ta og føle på i originalen. Det virker ekte, og ingen kan vise følelser som Ji-hyun Jun. Jesse Bradford går rett i glemmeboka han også. Slitsom type som ikke kan spille.

Vær tro mot kildematerialet eller la vær å lag en nyinnspilling skulle ha vært en regel. Som forventet går nyinnspillingen fort unna. All de de viktigste hendelsene som betyr noe for rollefigurene og seere er kortet ned eller så er de ikke med. Jeg kan ikke skjønne at noen vil føle noe som helst når de ser denne nyinnspillingen. Jeg har sett originalen en del ganger nå, og fremdeles sitter jeg med tårefylte øynene, ler så jeg griner og føler med rollefigurene. Alt er borte vekk her, igjen som forventet.

Nok en tragisk nyinnspilling. Å lage nyinnspillinger av asiatiske filmer går aldri bra. Det er bedre at Hollywood konsentrerer seg på å lage nyinnspillinger av eldre filmer laget i Hollywood. De kan gå an til tider, men ikke asiatiske filmer, og spesielt ikke emosjonelle asiatiske filmer.

1

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.