Galskap.
Mange elsker Werner Herzog, jeg er ikke en av dem, ennå. Jeg har sett for lite, men jeg kommer nok en dag til å dykke ned i hans filmografi. Jeg ser ikke helt det store med lange tagninger uten særlig innhold som han serverer i My Son, My Son, What Have Ye Done. Det som gjorde at jeg ville se denne filmen var at tittelen var artig, og at Willem Dafoe og Michael Shannon hadde de ledende rollene.
Etter kun 25 minutter fikk jeg problemer med å feste blikket på skjermen, det var kjedelig og tullete, øynene mine himlet mot taket, de ville vekk fra torturen. Filmmusikken og effektlydene irriterte mer enn de gjorde nytte. Jeg vet ikke om dette er særtrekket til Werner Herzog, for jeg fikk heller en følelse av å se og høre en dårlig kopi av en David Lynch-film.
Michael Shannon leverer en god rolletolkning, han er alltid skremmende når han spiller en ustabil person. De andre går på autopilot, de gir lite, men de kan heller ikke levere strålende rolletolkninger da manuset er for dårlig.
En merkelig film som er mest for de spesielt interesserte. Det er noen vakre og absurde scener her, og filmen tar seg litt oppover etter en time. Men kjedsomheten seiret tilslutt.
