Mannen som nesten ble en gangster.
Sørkoreanerne har nesten sluttet med og lage gangsterfilmer. De drepte sjangeren for mange år siden med middelmådige og dårlige gangsterfilmer som ikke bød på noe nytt. Med Nameless Gangster er de på riktig spor igjen. Stemningen er lett og lystig den første halvdelen med humor og ikke så mye alvor. Så blir filmen mørk og voldelig der de fleste bruker balltre for å gi litt massasje til den uheldige som står i veien.
Nameless Gangster er ikke en er perfekt film, men Min-sik Choi skal ha mye av æren for at filmen er så underholdende som den er. Han er perfekt som en usikker og halvsmart boms som lurer de fleste rundt seg med sin begrensede hjernekapasitet. Man føler ikke noe for ham. Han er hele tiden i fare, og når ikke hans nærmeste er i fare, så bryr man heller seg ikke om protagonisten i filmen. Men spennende er det uansett å se hvordan det hele vil ende når protagonisten blander kort og dolker sine nærmeste allierte i ryggen.
Et annet problem med Nameless Gangster er at historien går litt for fort fremover til tider. Plutselig så blir ting snudd på hodet uten at filmen bygger opp scenene på en kontrollert måte. Spilletiden kunne også vært kortet ned med 15 minutter for bedre flyt.
Ellers så stemmer det meste med gode rolletolkninger, flott filmmusikk og en interessant historie om lojalitet og egoisme. Gangstersjangeren var ikke helt død, det brenner fremdeles en liten ild som blusset litt opp med Nameless Gangster.
