I thought I shot you. You must be one tough monkey.
National Security er en typisk kompisfilm der to uvenner blir partnere. Martin Lawrence er fryktelig slitsom i denne filmen, noe han også pleier å være i de fleste filmer han medvirker i. Han prater i vei, det er hans varemerke. Blant alt vrøvlet dukker det opp et gullkorn i ny og ne, men hodepinen har kommet for å bli. Han spiller nesten alltid på rasistiske vitser, vitser som har gått av moten. Steve Zahn er en skuespiller jeg liker svært godt. Han kler de fleste roller, også denne rollen der han spiller en politimann som har verdens verste uflaks. Steve Zahn er og kommer til å forbli en av de mest undervurderte skuespillere i vår tid. I National Security stiller han også opp med en av de verste hårsveisene jeg har sett.
National Security har en oppgave, det er å underholde. Mer får man ikke, dette er i bunn og grunn en ganske tom film med actionscener man ikke vil huske. Humoren fungerer i enkelte scener, men hvis man sammenligner filmen med de to første Rush Hour-filmene, ser man lett hvor tom National Security er. Det er ingenting å ta tak i. Rollefigurene er tomme skall, historien er uengasjerende, selv ikke kongen Eric Roberts klarer å redde filmen.
National Security er en fattig utgave av de to første Rush Hour-filmene, det burde si alt.
