Nye mareritt.
Den første filmen falt aldri helt i smak. Jeg husker nesten ingenting fra den filmen, men jeg husker jeg ble ør i hodet etter den elendige kameraføringen. Den ville kameraføringen er atter tilbake i oppfølgeren. Regissør Shin’ya Tsukamoto er ikke dyktig med kameraet, uansett om han laget kultfilmer som de tre Tetsuo-filmene, som jeg ennå ikke har sett. Jeg får heller ikke så lyst til å se dem heller grunnet begrensningene til Shin’ya Tsukamoto. Han kan ikke fortelle en historie, han bruker for mange kule triks, og han blir for høy på seg selv.
Shin’ya Tsukamoto er kreativ. Han er elendig med historiefortelling og kameraet, men han har mange gode ideer som dessverre drukner i de synlige svakhetene som irriterer hele tiden. Nightmare Detective 2 er faktisk en av de bedre filmene fra Asia som bruker gamle, kjente triks, men som har noen skikkelig intense scener. Heisscenen er brukt i The Eye, her bruker Shin’ya Tsukamoto den på en annen måte som er like effektiv. Er du lei av asiatiske grøssere som ikke lenger skremmer, er Nightmare Detective 2 verdt å sjekke ut.
Ved siden av elendig historiefortelling og kameraføring, er hendelser som skjer meget forvirrende. Er det en drøm, er det virkelighet? Det er to historier i Nightmare Detective 2, den ene er uinteressant med en mor som tar livet sitt etter at hun ikke takler lenger å være synsk. Sønnen blir den karakteren vi ble med kjent i den første filmen, mannen som kan entre drømmene til folk. Fokuset på hans barndom er kjedelig og uinteressant, alle rollefigurene i Nightmare Detective 2 gir man blaffen i. De er totalt døde, det finnes ikke noe særlig form for karakterdybde. Den andre historien med tre venninner som dør en etter en, er meget bra. Her får vi noen skikkelig skumle scener. Her fungerer det meste, for filmen har en oppgave, det er å skremme. Men man blir også forvirret når den elendige klippingen og forvirringen setter i gang. Shin’ya Tsukamoto kan som sagt ikke fortelle en historie på en god måte.
Nightmare Detective 2 er bedre enn den første filmen. Selv med sine svakheter er den verdt å sjekke ut da det er noen fine scener som oser atmosfære og intensitet. Et vannglass og en heis kan gjøre mye.
