Its going to take more than a knitting needle to fuck me up boy!
Som tidligere ninja gledet jeg meg veldig mye til å se en påkostet ninjafilm. Regissør James McTeigue er heller ikke et navn man skal kimse av. Og når den koreanske popstjernen Rain trente så hardt som han gjorde før innspilling, hadde jeg store forventninger til filmen. Prikken over i-en var at ninjakongen av alle ninjakonger, Sho Kosugi, hadde en sentral rolle i Ninja Assassin.
Men Ninja Assassain skuffet. Jeg er lei av å se CGI-blod. Det kommer aldri til å se bra ut så lenge effektene ser ut som de gjør idag. Ninja Assassin overrasket med den grove volden, der skal filmen ha pluss i margen, men filmen blir for avhengig av dataeffekter at det ødelegger voldsrealismen.
Kampscenene var ganske bra til å være en Hollywood-film. Kameraet er litt over alt i perioder, men koreografien kommer i flytsonen. Ninjaene fungerer ikke like godt. De blir for mange, og de blir for sterke og overlegne. Overnaturlige elementer hører ikke hjemme i dette universet siden Ninja Assassin tar seg selv ganske alvorlig. Dette er ikke akkurat Duel to the Death.
Største problemet med Ninja Assassin er historien og dialogen. Rain er ikke en dårlig skuespiller, men han må være tidenes kjedeligste ninja uten personlighet. Det samme kan sies om Naomie Harris, hun er helt tom, hennes rolletolkning kan jo ikke bli kjedeligere. Det må være manuset som er problemet. Til sist har vi Sho Kosugi som har blitt en gammel mann. Hans rollefigur er den mest irriterende der han hele tiden prater pisspreik. Til sist braste jeg ut i latterkrampe, mannen slutter ikke å prate pisspreik. Jeg regner med at det ikke var meningen at jeg skulle le og vri meg i smerte.
En tom film som har noen fine actionscener, men historien og rollefigurene har ikke noe som helst å by på, kun tomhet. Actionscenene redder Ninja Assassin.
